A room with a view

Kofferten er snart ferdig pakka, reisedokumenter skrevet ut, vekkeklokka faktisk allerede stilt inn til grytidlig / gryseint (alt ettersom) til førstkommende natt. Endelig skal jeg på tur med hele familien til London! Mine 3 kjæreste reiser fra Tromsø like horribelt tidlig som meg selv, og så møtes vi på Gatwick flyplass i morgen (fortsatt tidlig). Familien Hansen har ikke vært på felles familietur i utlandet siden campingturer til Sør Sverige, mens døtre var små og foreldre var yngre, hehe. Dette må bare bli stas. Og vi skal bo et jentekast herfra - denne fine Hyde Park. Glede. :) Misunnelig?

Leave of absence

Denne snuppa her kom travende inn i livet mitt for ca 5 år siden. Først som lunsjvenn på campus, etterhvert kollega, fort venninne, og tilogmed kontorkamerat med åra. Vi har opplevd massevis av gøy sammen, både privat og kanskje spesielt gjennom eksotiske jobbturer. Som her f.eks - på sightseeing i Cape Town området, en kjempetur i regi av jobb. Og hun har i flere år vært den personen jeg ser aller mest - på vårt lille kontor, noe som har fungert veldig bra! Nærheten ville ingen ende ta, og nå er vi naboer også. Vi gjør ikke annet enn å stå og vinke til hverandre over Uelandsgate på kveldstid. Men nå er det slik at Thereses #1 i livet ikke er meg. Hun fant sin hjertens venn på jobb, og nå har de bolle i ovnen. Bolla er egentlig såpass ferdig også, at hun begynte på permisjonen sin i går. Det blir rart, og jeg lurer på hvordan savnet blir å utarte seg...

Storesøstergaven...

Årets bursdagsgave fra storesøster (vi har en ongoing greie om at jeg selv bestemmer hva jeg skal få, og hun betaler) var denne herlige hvitløkspressa fra tupperware. En dreven hvitløksforbruker kjenner seg fort igjen i problematikken med at halve fedet går til svinn når en skal presse de. Tupperware derimot - oh my lord. Say no more.

Hurra for meg! :)

Ja, i dag har jeg bursdag. Og da må det være lov å være litt selvgod. Nå handler stort sett bloggen min om meg i sin helhet, men du skjønner pointet! Hehe. Nå er det kun ett år - 365 dager - til at jeg er gammel røy med pepper oppover øra. Med mindre det skjer mirakler. Jeg er ikke så veldig stressa for det, selv om jeg høres bitter ut herfra til Pisa.
Det er trivelig med bursdag, rett og slett. Masse sms, telefoner fra sine nærmeste, klemmer på jobb, maaaange hilsner på facebook. Man er rett og slett blitt mer populær etter at facebook gjorde sin inntreden i hverdagen. Og så har jeg allerede feira litt bursdag. Jeg gjorde det voksent og enkelt med kaffeslaberas på søndag. Jeg følte ikke at jeg kunne ordne noe storstilt 29-årsfeiring, for da ble det vanskelig å toppe det til neste år. Men pakker har jeg fått, masse. Se bare her:

• Hvitvin - Laroche Chablis (min personlige favoritt)
• En musserende vin fra Italia, i en veldig tøff flaske
• Dusjsåpe og bodylotion fra Body Shop
• Kaffekopper i Menu-serien
• Lilla skåler - søte og retro
• 2 søte juleengler (fra julemarkedet i Wien)
• Amerikansk snop, fra nyåpnet godterisjappe
• Kents siste CD - virker bra
• Champisglass i Rosendahlserien
• Roser
• Lilla adventsduk og adventslys (som skal brenne litt hver dag)
• Øredobber med matchende smykke + sjal med paljetter

Dagen i dag har hittil vært super. Og senere skal jeg spise tapas med gode venninner. Alt i alt, ikke så skummelt å fylle 29. :)

Wiensk rapport

Vel hjemme fra Wien kan jeg meddele at jeg har inntatt:

Wienerschnitzel

Gulasjsuppe (som forøvrig er en vellykket symbiose mellom det østeriske og ungarske kjøkken)

Apfelstrüdel

Sachertorte

Bratwürst

Møøøøe svinekjøtt av diverse slag

Sauerkraut

Veldig god Weisswein, laber rødvin og utmerket østerrisk dessertvin

Mozartkuler

Ved siden av dette har jeg sett Beethoven Frieze i det flotte Secession-bygget, vandret gatelangs i Inner Stadt, tatt mye bilder, shoppet, sett flere kirker og vært på konsert i noen, sunget konkurranse i Konserthaus og konsert i Minoriten kirche.

Kort oppsummert en super tur i en fabelaktig by, men altfor lite tid. Som betyr at jeg må reise tilbake dit - 3 ganger hurra!

Dette bildet oppsummerer egentlig turen veldig bra - overdådig men vakker og elegant! :)

Snører Wien-sekken.

Dette er en arbeidsuke etter min smak: mandag og tirsdag - finito.
Jeg har gledd meg lenge, og gudene vet at jeg har arbeidet for å få til denne turen. Koret Diandre skal på korfestival til Wien! :) Det er avreise i morgen og oh lykke, som man gleder seg. Jeg har blitt litt slappere på pakkefronten med åra, det er ikke like heftig stas som tidligere. Det tenderte til hysteri i heimen når pakkeliste var ferdig en måned i forkant, og kofferten hentet frem minst ei uke før avreise... Jeg tenker at jeg har litt mer å fylle livet mitt med nå, og tar ikke tapet så tungt. Så lenge jeg får med meg det viktigste, og jeg er sånn passe fornøyd med pakkinga jeg drev med i går kveld. Det blir trivelig å svinge litt med kortet og bruke litt Euro igjen. Og så skal jeg rapportere om alle tradisjonelle matvarer jeg har prøvd når jeg er tilbake!
Ha en god uke hjemme i moderlandet - schuss! :)

Den første snøen...

...har kommet til hovedstaden. Det er alltid noe romantisk og idyllisk over sesongens første snøfall. Selv om en vet at det er starten på en lang vinter med slapsehelvete og kalde/våte føtter. Men jeg kan ikke noe for det. Nordlendingen i meg våkner hvert år, og jeg finner en slags indre ro av å se store snøfiller søke bakken. Sånn er det bare. Tiddelibom.

Jeg er på nett...

...sånn i tilfelle du lurte.
Jeg var mer en klar til å forbanne hele Canal Digital og dets eksistens etter 1 måned uten eget internett. Jeg grudde meg lenge til å flytte fra et Get-borettslag til Canal Forbanna Digital, og tydeligvis med rette. Det har gått i snylting på mine mange naboers usikrede nett, noe som i seg selv var en ytterst utakknemlig affære. Sett av dagen for å sjekke e-post, og regn alltid med å falle ut på de mest ubeleilige tidspunkt. Supportgruppen på CFD kan nok hisse på seg en gråstein, og burde skamme seg å heve lønn- etter mitt objektive ståsted. Heldigvis kom min data-kyndige søster, også kalt "IT GURU" på besøk sist helg, og skulle ta nettverksproblemet i nærmere øyesyn. Og det var nettopp det eneste hun trengte å gjøre - se på modem og router. Og vips - nada problem! Jeg var såvidt borti PCn og da klikka hele systemet umiddelbart og måtte overtales av søster igjen for å funke. Burde jeg ta dette personlig? Vel, det driter jeg i... så lenge jeg er på nett!! Surf away.

Varmemangel

Iblant trenger man mer enn bare hjertevarme. Søster var på ett av sine regelmessige Oslo-turer med jobb denne uka, og ble hos meg i helga. Akkurat i tide til sisters-weekend og sofaslitinga skulle ta fatt, mista radiatoren på stua mi futten. Bokstavelig talt. Ingen guffe, ingen varme, ingen glede. Så vi måtte ty til the next best thing - ullpledd! Men lørdagen kom, fortsatt ingen varme. Etter en tur ute i det kalde høstværet, innså jeg at den vannbårne varmen var for upålitelig og gikk til innkjøp av en søt liten elektrisk ovn. Så nå er føttene varme og myke igjen... :)