En bisarr busstur

Man opplever mer som pendler. Jeg får mye tid for meg selv og tankene mine, tro det eller ei. Jeg deltar nå i gruppen mennesker som får lyse ideer og nærmest løser verdensproblemer til og fra jobb. I dag utspant det seg nærmest en liten roman i seg selv på 21 bussen mellom Lapsetorvet og Alexander Kiellands plass:

• En ung lyslugg i dress med press, som jeg for 2-3 uker først oppdaget på 20-bussen, har nå byttet til samme reiserute som meg selv. På en festlig måte har vi tydeligvis klart å synkronisere oss på vår pendlervei - vi ser hverandre stadig. Han var helt tydelig ny i jobben sin også, med "besøkende" adgangskort fra Statoil de første dagene. Nå har han fått et mer varig kort på brystet. Stolt som han nok med rette er, tar han ikke av seg beviset for hvem som er hans arbeidsgiver. For mye dårlig voks i luggen har han derimot.
• En MILF, som i min verden var aller mest moden til bestemorvervet, rugget og hepset fælt på vogna si da det kom stadig nye vogner inn på den lille bussen. Sliten, dratt og det motsatte av et moteikon. Det er nok viktigere ting i livet enn å lese cosmo.
• Jonna, kjæresten til Jonna og Henrik Thodesen stod for kjendisfaktoren. Ga meg rett og slett litt latterkrampe hele turen, noe som til tider var vanskelig å skjue. Bilder av Henrik som imiterer Alexander Rybak og Bettina ble for mye for meg.
• En lettere aggressiv bussjåfør som uten hell ropte "trekk bak i bossen, det er god plass bake", og som tok seg tid til å skjelle ut veiarbeiderne på sin vei. Gass og brems iherdig om hverandre, det lagde skikkelig omrøring.
• 2 barn med sin mor, hvis tidligere karriere unektelig må ha vært knarker. Det er fasinerende men også svært rørende at noen klarer å skikke seg og lage seg et familieliv. Men sporene fra Plata er ikke så lett å viske ut. Hadde jeg kunne fått henne til å gått for meg, ville den obligatoriske knekken vært der, jeg lover.
• Vestkantdamer (eller wannabees, same same) med sine iPhones, singleter med BH-stropper som vises ALTFOR godt under, og igjen... sko som de ikke kan gå i. Snakker gjerne altfor høyt i tlf. Stappfulle busser er visstnok plassen for å slå ihjel samtaler som ingen andre er interessert i å ta del i.

Man må bare elske den kollektive verden. :)

Sommeravslutning

Den siste uka før sommerferien

var alltid den aller beste når jeg var lita.

Alvoret hadde sluppet taket, det var ofte "kosetimer"

med både glade lærere og elever.

Det var kanskje litt fint vær, så man tok turen ut.

Man hadde med snop og brus.

Snart skulle en ha fri i 2 måneder. Lykke.

I voksen alder feirer man også at et nytt semester er vel overstått.

Det er fortsatt kosetimer, alle er litt ekstra glade,

været bør være bra og voksenbrus blir tatt frem.

I løpet av 1 uke har jeg ploget meg gjennom 3 sommerfester:

Cor Mio sin grillfest hos Ingrid ute i Rykkinn,

PHARMAQ sin blåtur til Lille Herbern med sjømat,

Diandre sin tradisjonelle hage-, reke-, pike-, vin- og sangfest.

Sommeren har bare såvidt startet, men så har man for sikkerhets skyld feiret den! GOD SOMMER!! :)

En pendlers tanker...

Jeg har startet en ny epoke i livet - som arbeidspendler. Ikke så langt altså, men det innebærer buss i rushtrafikken inkludert ett bussbytte. Jeg har ennå ikke optimalisert prosessen, og vurderer å prøve flere alternative reiseruter. Enn så lenge har jeg busset med rute 34 eller 54 fra meg opp til Sagene, og bytte til rute 20 der. Fins det bedre løsninger? Kanskje buss ned til Brugata og rute 31 bort til Skøyen? Eller tog? Målet er i grunn å ikke gjøre noen av delene, men å sykle. Hvertfall noen dager i uka. Dårlig sportsånd å skylde på været, men det har vært dårlig utevær helt siden jeg starta pendlinga i forrige uke. Og jeg ville nødigst at førsteinntrykket skulle bli våt, skitten og sliten...

Men i løpet av de 2 ukene jeg har busset, har jeg funnet ut at det fins en helt egen kultur blant busspendlere. En adferd som forplanter seg. Det er ofte slik, at en bare følger strømmen? Ingen stiller spørsmålstegn ved de uskrevne reglene? Kanskje jeg ironisk nok bare er en i mengden, når jeg syns det var ufint at jeg måtte stå hele veien fra Sagene til Skøyen i morges... Stappfull buss, sure og trøtte folk med dårlig ånde, fuktig og klamt av regnet, alle vil sitte. Hvor havnet ansiniteten oppi det hele? Er man SÅ ekstra egoistisk og lite fleksibel på morgenen at alle sosiale normer tar seg pause? Alle blir som kveg som galopperer mot nærmeste ledige sete, som om det skulle stå om liv. Om du har tatt på deg for høye stilletthæler som du knapt klarer å stå i, hvertfall ikke gå i - når ble det mitt problem? I don't like.

Innkommende voksenpoeng

Enkelte ting får en det jeg liker å kalle "voksenpoeng" for. Drikke kaffe, rødvin, spise oliven, vellagret manchego, kanskje like whisky. En annen måte å måle voksentemperaturen er når en begynner å bli kulturell på en annen måte. Det er fortsatt noen år til jeg blir å droppe Bukta og Øya, men jeg har også lenge hatt lyst å besøke den nye operaen. Og i dag har jeg kjøpt mine aller første billetter - meg og Anja skal på Svanesjøen i november! Det blir bare driiitbra lissom, og jeg gleder meg siiiinnsykt mye! :)

Et ganske behagelig cafebesøk

Say no more??

Mine nye bekjentskaper

De popper opp overalt. De er krevende, grisete, skitne, bråkete og surkete. Men oj så deilige!

Celia, aka "Little Devil" margekoser på fanget mitt - fikk noen herlige blinkskudd

Nydeligste Trymmen - som har blitt mye større enn dette bildet. Her er gutten som vokser i turbofart!

Et vindu lukkes, en dør åpnes

Jeg har byttet jobb.

Jeg har visst om det lenge, men har ikke følt at det har passet som skrytemateriale på bloggen før nå. Men altså, denne uka har jeg jobbet på Skøyen i Pharmaq sine lokaler. Rart, nytt, spennende og veldig trivelig.

For 2 uker siden fikk jeg gave av mine fine kollegaer på NVH.

Jeg ble spurt om hva jeg ønska meg i gave, og svarte med å sende link på denne fine globusen. Herlig symbolsk gave fra en internasjonal forskningsgruppe, samtidig som jeg syns globus er kjempefint.

Den første dagen i ny jobb var overveldende. Du snakker om å ha orden i syskrinet sitt. Eget kontor, en gjeng trivelige lakser, opplæringsplan, blomster... Jeg bugner av gaver og inntrykk.