Ukeslutt

Oppsummering av ei god uke -

Uka har bært preg av god mat og god musikk.

Mandag: hjem fra Italia, med bagasje fullpakka av goodies.

Tirsdag: skravling og catchup med x-kollega på indisk restaurant

Onsdag: Carbonara lagd av ost, pasta og skinke fra Italia. Korøvelse

Torsdag: da capo av onsdag

Fredag: Pasta gorgonzola og ajourføring av opptak på Mr PVR

Lørdag: husmorpoeng med vasking, baking og matlaging.

Mer indisk mat og konsert med Sivert Høyem

Søndag: korseminar og fårikål + spilling med E+A, B+K.

Kremutsikt på Sentrum Scene :)

Riva baby!

Panoramautsikt over Riva del Garda :)

Jeg blir veldig sjelden forelska, men fort betatt. Det er vel slik det ofte er med folk? Italia "had me at hello", og det har vært usedvanlig lett for meg å bli betatt av landet. Allerede før jeg reiste dit første gang, så visste jeg med sikkerhet at dette var en plass for meg. Selv om Venezia var en skikkelig hype som skuffa, så var det en deilig følelse av å være i Italia likevel. Den kruttsterke kaffen, lokale viner, prosecco, oster og skinker... den daglige iskremen, selv om jeg egentlig ikke er så opptatt av is.

Denne gangen skuffa ikke forelskelsen. Og forventningene til distriktItalia stod til forventningene. Utallige vakre ting jeg setter pris på, samlet på ett sted.

Konsertsalen - ikke noe småtterier.

Her sang vi konkurranse og konsert på freddan.

Dagstur til nabolandsbyen - Limone. Sjarmerende og veldig vakkert.

Vakre korister på tur til Bastione - en borg oppe i fjellsida.

I håp om å beholde den unike Italiafølelsen, ble det litt shopping:

Prosecco, XO, øl, Toffifee, M&Ms, biscotti, risotto, olje med chilli, lokal olivenolje fra Gardasjøen, balsamico i ulike varianter, Speck (lokal spekeskinke), pecorino, tilsit, 2 kg fargerik pasta (inkludert penispasta som jeg IKKE kjøpte selv), grønn pesto, lokal marmelade fra Limone, 8 par strømpebukser, poncho

Om alle varene klarer å gjenopplive Rivafølelsen er jeg ikke helt sikker på, men minnet får hvertfall leve en stund...

Dame på vift #2

Det er en stund siden jeg har hatt bloggfeelingen over meg. Noen ganger skjer det ikke så mye rapporterbart, inspirasjonen sitter litt lengre inne eller man ikke har så mye overskudd til å skrive. Men det har også vært min greie å holde bloggen gående. Brakklagte blogger er noe av det tristeste jeg vet, så da får man presser det litt frem i perioder. Saken er at det var en skikkelig nedtur å komme hjem fra Split. Med det samme jeg reiste derfra savna jeg det. Det sosiale, de fantastiske kollegaene mine, det nydelige hotellet, det varme været... Og kanskje aller helst unntakstilstanden som råder når en er på tur. Attpåtil ble jeg syk litt etter hjemkomsten, som i seg selv er dønn trasig. Og så har det vært noen stressende dager med mye korgreier. To kor er i overkant, jeg er ikke SÅ hardcore. Men så er det også verdt det når en skal reise hit om halvanna døgn:

Riva del Garda.

Korfestival med konkurranse og konsert.

Men også mye sosialt, forhåpentligvis fint vær og båttur,

gåturer i nydelig natur, italiensk cruisine.

Da er det helt greit at noen hverdager er i gråtoner...

En plan i dass

Det er lite som tråkker så mye på mine planer som å bli syk. Tid bortkasta dilux. På jobb var det duket for historiens beste torsdagsmøte, pølsevarsel og lønningspils. NADA. I stedet sov jeg 18 av 24 timer på torsdag, og sløva rundt mens det var morsomheter og sjeldent godvær i byen. På lørdag var batteriet ladd, og friskusen la ut på sopptur. Det var tungt, men tenkte at det skulle bare mangle etter 2 døgn i horisontalen. Prisen ble en bonusdag på soffaen - som i anledning søsterbesøk tidligere i uka gikk over til sykeseng, avd dagtid. Gi meg en hverdag, gi meg noe å gjøre sånn at jeg slipper å se Dr. Phil og Ungkaren! Suuuukk.