LøpeSuperTove

Menneskets hjerne opererer på finurlig vis noen ganger. Helt siden ungdomsskolens forhatte cooper tester og ren tyranni fra fotballtrenere, har jeg forbannet jogging. Det var fælt, slitsomt, forpinende og ydmykende. Jeg er IKKE bildet som dukker opp av gasellen når du blar i leksikonet. Ei heller har kondis vært min venn, og når jeg jogger er jeg nærmere en beskrivelse av strandet hval i leksikonet. Not pretty. Men en kveld for ca en måned siden, fikk jeg plutselig for meg at - hvorfor ikke prøve jogging i dag? Jeg ble aller mest overrasket selv, når man trodde at man kjente seg selv... Det var som om jeg steg ut av egen kropp, fløy over meg selv og utbrøt "WHAT??" Men joggings ble det, og har blitt det flere ganger etter. Jeg har tilogmed gjort alvor av det og kjøpt rådyre løpesko - individuelt tilpasset på løplabbet. Ganske tøft når en på 1-2-3 selv kan se hvordan man løper, og får sko utifra det. Så nå har jeg en fast rute herfra og opp til Bjølsen langs elva. Man skulle nesten tro dama hadde store planer om noe, spør hvertfall ikke meg. Men jeg klager ikke, kanskje jeg ender opp med en smekker og slank kropp :)