Tuesday, October 12, 2010

Mennesker i entall er rare, er de ikke?

Er du flink til å gjøre ting alene? Gir en god F i hva folk rundt måtte synes og nyter alenetid i full offentlighet? Det er ikke så lett som en tror. Vi er flokkdyr. Jeg har begynt å trene meg litt, men er fortsatt på stadiet hvor jeg trenger en distraksjon av noe slag. Avis, noe å jobbe med slik at det ikke ser så ensomt ut. Om jeg kunne nytt det uten anstalt? Jo, det har jeg... når jeg vet at jeg er alene og ikke gidder å streve etter å ikke utstråle Viggo-vibber til folk rundt meg. Hvorfor gidde å streve med dette?? Fordi en ubevisst har laget seg en oppfatning av mennesker som opererer i entall. Det er ikke selvvalgt, de er forlatt? Neppe. Men jeg var kjapp i løv-haugen selv i ettermiddag, da jeg alene somlet rundt og samlet med meg noen kjempefine lønneblader som jeg skulle ta med hjem. Dekorasjon i ei glasskrukke i vinduet. Når det kom noen gående ned bakken avslutta jeg. Gudene forby at de skulle bli nødt til å spasere forbi en forlatt dumrian en helt vanlig tirsdag...

No comments:

Post a Comment