Det startet med noe murrende vondt i baken ved toalettbesøk. Ingen alarmerende størrelse i starten, men det forsvant heller ikke. Etter ett par dager med voksende vondt bestilte jeg meg time hos min fastlege. Ironisk nok hadde jeg vært hos han på rutinebesøk dagen før. Hemoroider? Nei. Rift i rumpa? Nei. Henvisning til undersøkelse - vente på svar. Men i løpet av samme dag ble vondten stadig verre og over i så sterke smerter at jeg begynte med massiv popping av smertestillende. Ikke klarte jeg å ligge i ro, ikke å stå eller gå i særlig grad, å sitte var fullstendig umulig. Tilstanden ble etter hvert uoverkommelig og jeg måtte reise til legevakta. Etter en rask undersøkelse der gikk turen ekspress til Ullevål og operasjon. Diagnose: Akutt Abscess i ræva! Innesluttet verkebyll som har vokst frem. Man har jo hørt om disse betente halebeinene, såkalte "tvillinger". I fare for å virke nedlatende for de som har gjennomgått dette - prøv å få dette i rumpehullet!! Herlighet så vondt - husker at jeg tenkte at dersom man skulle overlever så orker jeg ikke grue meg noe særlig til en fødsel!
Vel overstått operasjon og med lett tilgang til intravenøs smertestillende var jeg ganske happy. Endelig var det over! Jeg informerte mine omgivelser på status og fikk reise hjem samme dag. Fint og flott, skal bare gro sammen igjen. Men så, ble jeg fortalt om at de under operasjonen hadde klart å lage en sprekk i rumpehullet mitt. Takk for det! Som om ikke et åpent sår rett ved siden av var nok å streve med?! Ny periode med smertestillende, rektalsalve og vegring for å spise noe som måtte ut i andre enden.
Nå, halvannen uke etter operasjon er ting heldigvis under kontroll. Jeg gror greit og orker i korte perioder å sitte på vanlig stol. Fortsatt litt rare blikk på det svaie og krokete ganglaget, men det skal jeg justere på etter hvert. Og så håper jeg bare at dette ikke har tenkt å bli en vane...
No comments:
Post a Comment