Krystallsyke

At sesongsjuken er en innpåsliten fjøsnisse som baner seg vei inn blant befolkningen hvert eneste år når temperaturen synker vet alle. Høst- og vintersesongen er et evig kappløp for å holde jævelskapen på avstand og ute av huset. Men det er ikke alltid mulig å unngå når en reiser kollektivt og møter folk. Jeg tenkte at jeg var heldig som foreløpig kun har blitt forkjølt. Riktignok sitter den i en god stund men formen er ikke verre enn at jeg fortsatt klarer å holde halv marsjfart som vanlig.

Men så ble jeg brått overrasket en morgen av en svimmelhet som ikke ville gi seg. Den kom som ekle bølger i hodet når jeg snudde hodet eller reiste meg, synet ble uskarpt og verden sjanglet. Trenger ikke ha PhD for å skjønne at man blir i ulage av det, og dermed ble jeg kvalm og det halvfulle begeret ble fyllt opp. Hva fader var dette?

Fasit: krystallsyke. En helt ufarlig greie forsårsaket at noen krystaller inne i øret har kommet løs, sannsynligvis av nysing eller hosting etter forkjølelsen. Og disse må lures ut av øregangene for at en skal bli bra. Det har jeg nå forsøksvis gjort hos en øre-nese-hals spesialist, i en kreativ snurremanøver. Mindre rotasjoner per minutt enn fryktet, men visstnok effektiv.

Hvilken passende måte å avrunde dette bedritne året 2018 på...