Vi nordmenn er heldige. Når det skjer oss noe er det stort sett alltid et godt etablert sikkerhetsnett som tar oss imot. Det heter Velferdstaten. Jeg priser meg lykkelig for dette fantastiske felleskapet og håper at man stopper alle krefter som forsøker å systematisk bygge ned dette nødvendige sikkerhetsnettet.
I et godt og rikt samfunn er det lett å glemme å sikre seg selv og livet sitt. Det tas jo hånd om uansett. Men så ble jeg brått (og altfor tilfeldig) oppmerksom på at jeg faktisk har hatt en uføreforsikring gjennom fagforeningen siden studietiden og at denne kunne hjelpe meg nå som jeg er syk. Tenk å glemme det liksom? Da har man det jommen for godt! Uten å heise flagget for tidlig sendte jeg fullmakter til forsikringselskapet og ventet. Og ventet. Og nå nettopp kom svaret: "den er grei, brev og penger kommer straks". Et månedlig beløp så lenge jeg mottar AAP. Og aller best: de etterbetaler meg 3 år tilbake! En økonomisk livbøye, en veldig hyggelig kompensasjon for all den tida jeg har hatt skrantete økonomi. Nok penger til å kalle seg midlertidig rik, men jeg skal heller se på det som en hjelp til å kunne gjøre ting jeg har måttet utelatt i åresvis.
Pasta alla Zozzona
3 hours ago
No comments:
Post a Comment