Monday, October 21, 2019

AKVARIE!

HURRA! Jeg har fått meg akvarie! Det har stått lenge på ønskelista og i sommer var ventetida endelig over!

Jeg har bakgrunn som mellomfornøyd eier av gullfiskbolle i barndommen hvor stakkarne knapt rakk å bli navngitt før de ble begravd og erstattet. Sølvpilen og TøffeTom ble værende lenge nok til å bli huska 30 år seinere. Deretter hadde jeg et lite akvarie under studietiden med noen kjedelige fisk og en malle som ble satt bort da jeg flytta til Oslo. Ingen suksesshistorier der altså. De beste minnene jeg har med akvarie var barndomsnabo Trine sitt flott akvarie med masse guppy. Yngler og full fest - det var slik jeg ønsket meg. Og nå har drømmen endelig gått i oppfyllelse!

Men, det var ikke barebare. Lite visste jeg hvor omstendelig hele greia skulle bli før en kunne få beboere i tanken. Før i tida var det virkelig bare flush and go. Her skulle møbelet kjøpes og monteres, sanda vaskes og tanken fylles med 125 liter vann. Møblering med rot, steiner og seinere planter. Timer til lyset og forautomat. Vanndunker til vannbytter. Mye utstyr! Justere vannverdier og få floraen i gang med diverse midler. Og deretter var det en hel uutholdelig venting for at det skulle bli riktig miljø til fiskene! Snork. Etter halvannen uke som føltes som et halvt år ble 5 molly, 10 guppy og 2 maller omsider kjøpt inn. Det var en merkedag. Mallene ble umiddelbart navngitt Bernt og Erling, selv om jeg mistenker sterkt at de er damer begge to.

Nå har jeg vært operativ i drøye 2 måneder og allerede har det overgått alle mine ville forventninger! Etter kort tid dukka den første yngelen opp, som trolig var påbegynt allerede fra butikken. Deretter stadig flere - jeg jobba ræva av meg med å holde tellinga. Nå har jeg i grunn gitt opp men har sånn ca 12 molly og 12 guppy yngler. Et hyggelig tegn på at de trives hos meg. Hadde en vært av den barmhjertige typen skulle jeg redda smårollingene i eget kar eller en hybel i akvariet for å gi de bedre sjans til å overleve. Her skiller man nemlig ikke på egne eller andres barn - protein er protein, for å si det sånn. Men jeg innser også at det blir innmari trangt om plassen om jeg skal ta vare på alle ynglene! De ligger ikke på latsida, må vite. Så jeg har latt naturen gå sin gang, selv om det svir i fiskedoktorhjertet. Men uansett, jeg koser meg så sinnsykt med akvariet. Hvem hadde trodd at det skulle vær så godt selskap i fiskene? Jeg setter meg foran akvariet og glaner inn i timesvis. Elsker aktiviteten under foring, skjenner litt på de hissige damene og flirer av de søte små. Det må være det beste valget jeg har tatt på veldig lenge!

Har meldt meg inn i "Vi med akvarium" facebookgruppe og observerer alle akvarienerdene på avstand. Det er virkelig en egen gruppe folk. Men de er dyktige geeks og jeg lar meg inspirere av de flotte karene. Litersyken nykker pitte litt allerede *host* Gi meg ett år så høres vi, haha.

No comments:

Post a Comment