Jeg trenger neppe å minne deg om at livet ikke alltid er en rosa sky, endeløse grønne trafikklys eller en dans på roser. Selv om det kan virke som en skyfri tilværelse fra bloggens perspektiv så er det ikke tilfelle for yogalærere heller, tro det eller ei. Det butter imot mer enn ofte nok. Og da har en kanskje nytte av å huske at motgang også er en viktig del av livet som ikke må skyves bort men bør deles og snakkes om. I minst like stor grad som de gode tingene. I forbindelse med Verdensdagen for psykisk helse som er 10. oktober, syns jeg det var betimelig å gjøre plass til også skyggesidene av livet - og yogaen.
Jeg har siden før sommeren hatt et vondt kne. Det startet etter en Pride to Run time hos SATS i juni. Pokker. Så mye for å være sprek og tenke at variert trim var bra for meg! Har vært i MR og sett diverse ortopeder som skal mene sitt om en skadet menisk. Jeg blir fulgt opp av fysioterapeut og prøver å finne motivasjon og tålmodighet med alternativ trening. Det går sånn passelig, motivasjonen og psyken svinger fra dag til dag og lunta blir fort kort når jeg er sliten og har vondt. Med tiden tærer det på mentaliteten når du begrenser deg fordi du er mindre mobil enn før, du har vondt og litt bekymret for varigheten på dette.
I et forsøk på å prøve noe annerledes, meldte jeg meg på en hot yin time tidligere i uka. Varme og rolig tøying blir vel bra? Men så inderlig feil skulle jeg ta - for en grufull time det ble! Ikke et vondt ord om instruktøren som bare gjorde jobben sin. Men absolutt alle øvelsene var enten med trykk på kneet, for mye bøy i kneleddet eller vridninger. Jeg tenkte at jeg fikk tilpasse og modifisere på best mulig måte. Men det endte med desto mer vondt og en rykende sur kjerring etterpå! Noen ting skal en visst måtte lære på den harde måten.
Moralen? Å ikke gi opp. Du støter alltid på motgang. Men hvordan du takler den sier aller mest om deg. Det nytter å dele og ventilere systemet for bekymringer. Ingenting er evig. Ta vare på øyeblikkene.
Gleder blir større og problemer blir mindre hvis de deles med andre
No comments:
Post a Comment