Denne uka har vært lynet selv. Som jo i grunn er vel og bra, det tyder på trivsel og lite dautid. Og da kjenner jeg at det er pur lykke å ha en 8-4 jobb uten arbeidspress som student og råtten samvittighet hengende på slep. Jeg kan med den beste samvittighet skru av Pcn og ta helg, heeelt helg. Grunnen til denne teksten, er fordi jeg for tiden befinner meg i en liten boble jobbmessig. Prosjektet jeg har jobbet på i 2 år er avsluttet samtidig som jeg føler meg veldig forsynt med den type labarbeid. Og nå er det dags for å bestemme seg for hva en skal bli når en blir stor. Og det er sannelig ikke lett. Jeg har snust litt rundt, og det har sjefen fått snusen i også. Han vil at jeg skal bli ved hans side, og lover grønne skoger til den som er trofast. Smigrende bevares. Men er nå staten så grønn egentlig? Mulighetene mine her blir enten stipendiatstilling, som krever motivasjon og nytt arbeidspress, eller overingeniør, som er bedre lønna men kanskje litt distansert til sitt eget arbeid. Og da kommer det evige spørsmålet om man vil ha helg eller heeeelt heeeelg med solskinn og fuglesang helt til mandagen dukker opp igjen. Eller om den faglige stimulansen er viktigere og verdt slitet. Jai ikke vet.
Dette ble kanskje litt heavy kost på en fredag formiddag. Jeg skal gi meg med å ønske alle en riktig god helg! Ikke gjør noe jeg ville gjort. Behave. :)
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
No comments:
Post a Comment