Yoga nidra lærerutdanning

Jeg har syndet igjen! Jeg har sittet på skolebenken! Igjen. En hel helg. Tross min pakt om å ikke ta flere lærerutdanninger. Men Karin var der også, så vi syndet sammen. Kjekt sånn sett, haha.

Men altså, noen kurs er bare for gode til å kunne få passere. Så sist helg har jeg vært på Yoga nidra lærerutdanning og angrer ikke ett eneste sekund! Med Mindful yoga grunnutdannelse i bunn, supplert med hvilende yin yoga så føltes det nærliggende å utstyre verktøykassen med Yoga nidra. Jeg har alltid likt nidra godt selv og hørt litt snakk om hvilke effekter det kan gi. Men nå ville jeg lære det ordentlig selv!

Kurset strakk seg over lørdag og søndag, kl 10-18 hver dag. Vi dekket mye teori, fikk presentert grunnoppskriften (tomatsuppa) i form av et flott kompendium som basis. Og vi fikk intro til flere smakstilsetninger en kan tilsette suppa etter hvert. Men vi praktiserte like mye, med klar beskjed om å ikke være for påskrudd elev - bare ta imot veiledningen og nyte opplevelsen. Det trengte jeg å høre. For når jeg henga meg til praksisen fikk jeg noen virkelig vakre og kraftfulle opplevelser, blant annet min første egenproduserte sankalpa! De som vet, de vet.

Dagen derpå kjenner jeg på mange følelser. Jeg sov skikkelig godt fra lørdag til søndag, mens jeg i natt hadde mange levende og hektiske drømmer. Visstnok en velkjent effekt av mye nidra. Og så kjenner jeg på stor takknemlighet for de flotte damene jeg møtte i helga. Og aller mest for Sunniva og Johanna som var stødige, varme og fantastiske lærere. Hvordan de har planlagt kurset og utfyller hverandre er både inspirerende og imponerende. 

Og det beste av alt - det er ikke er noen eksamen. Hjemmeleksen etter endt kurs er ganske enkelt å få mengdetrening, praktisere nidra selv før en tar det i bruk i egne timer. Jeg gleder meg til begge deler.

Vi fikk utdelt et kjempefint kurskompendium. Flankert av min egenproduserte øyepute og en Feelgood journal som jeg ikke klarte å slippe. Den måtte jeg bare kjøpe. Viktig å ha riktig kontorrekvisita som yogalærer vel?

Sikra meg orkesterplass på kurset, helt fremme foran med lærerne.

Vi lærte masse på dette kurset. Blant annet utvalg av ulike stillinger og bruk av utstyr for å støtte kroppen best mulig under nidra. 

Hovedlærer Sunniva (til venstre) og Johanna - våre flotte, varme og veldig kunnskapsrike lærere. Så takknemlig for å ha møtt de begge!

Berøringens kunst

Jeg og kollega Karin inngikk en pakt i fjor høst at vi ikke skulle ta flere utdanninger. Det er morsomt og givende, men det koster endel ved siden av fulltidsjobb. Og det er helt ærlig ganske vanskelig å la være når det er så mange gøyale og interessante tema som jeg mer enn gjerne skulle dukket ned i. Men nå skal det være en pause fra skolebenken - i alle fall nesten. 

For noen små workshops er lov vel? Helt uten pensum og eksamen, bare påfyll av verktøykassen som yogalærer. Jaja, jeg vet hvordan det høres ut. Bare å finne på unnskyldninger som passer! I går var jeg, som du sikkert har skjønt, på yogaworkshop. Hehe. Jeg har lært om de ulike funksjonene til fascia i kroppen, med fokus på hvordan fascia er et stort og viktig sanselig organ. Og hvordan bevisst og riktig berøring under yoga kan ha en tryggende og beroligende effekt. En flott og lærerik lørdag sammen med andre yogalærere. Jeg liker tanken på å kunne tilby et touch av spafølelse under yogaklassene mine.

Flotte og dyktige Faranak ledet denne workshopen som startet med teori. Fascia, vagusnerven, reseptorer og nervesystemet i et komplekst samspill. Interessant og gøy!

Deretter var det praktisk demo og parvis utprøving på ulike berøringsteknikker. Her viser Faranak ulike måter å gi berøring på skuldre og brystkasse.

Her gjelder det å ta seg god tid, koble seg på og kjenne pusten. Gi vevet tid til å spenne av ved å gi trygghet og støtte.

Berøring av ribbekassen for å fremme bedre pust og kjenne etter eventuelle spenninger. 

Eksempel på hvordan man kan legge trykk på korsbeinet under fremoverbøyde stillinger som barnet.

Og flere forskjellige teknikker for trykk og massasje for nakken.

Etter workshopen var jeg deltaker under yogaspa - en rolig yinklasse med berøring fra flere av lærere. Kjempedeilig. Neste gang skal jeg prøve å være assistent som gir berøring. Gleder meg :)

Stille dager på Finnskogtoppen

For ganske nøyaktig ett år siden jeg kom hjem fra Finnskogtoppen etter mitt første stilleretreat. Kort tid etter kom denne yogabloggen til. Det er noe magisk og virkningsfullt med å være stille, foruten det åpenbare. For når jeg er stille over en lang periode uten distraksjoner blir hjernen kreativ og det hele blir en personlig workshop hvor tanker og følelser blir ryddet og sortert i underbevisstheten. Og som har ført til gode ringvirkninger i etterkant.

Jeg har nå kommet hjem fra mitt tredje stilleretreat. Denne gangen også på nydelige Finnskogtoppen - sammen med min hovedlærer Elise Jansen. En fantastisk opplevelse som innfridde på alle måter. De første dagene nøt jeg bare stillheten i eget selskap. Med en telefon i flymodus og dagene ble fyllt med meditasjon og hvilende yoga, tid i spaavdelingen og deilig mat buffetstyle! Å kjenne at en har for mye tid og kjeder seg, det er en sjelden men god følelse! 

Og så - mot slutten av oppholdet skiftet stemningen i meg. Det var som om tanker og følelser hadde ligget og putret og godgjort seg i en trykkoker inntil klarheten steg til overflaten. Jeg har med årene gradvis lært å være åpen og raus med følelsene mine og akseptere det som dukker opp. Det er fint og nyttig å bli godt kjent og ikke minst tolerere seg selv i store bokstaver. Denne gangen jobbet kreativiteten enda dypere og klarheten ble tydeligere. Og noen viktige livsvalg ble tatt. Intet mindre. Jeg syns det er veldig interessant og spennende hvor mye som kan skje i hjernen når en bare får kjedet seg!

Her følger et fotoalbum fra turen. Jeg håper på flere turer hit.

Utsikten fra hotellrommet mitt. Så vakkert i vinterdrakt.

Den store gymsalen huset formell praksis med meditasjon og rolig yoga flere ganger om dagen. I tillegg fikk jeg noen uformelle treningsøkter med tredemølle, sykling og styrkeøvelser.

I enden av restauranten er det en åpen peis flankert med godstoler. Jeg elsker å sitte her - strikke, bare glane på ilden og kjenne varmen. 

Et nydelig lys ved soloppgang. Naturen i seg selv er bedre enn noen annen medisin, spør du meg.

Jeg tok en luftetur i den vakre skogen rundt hotellet. Tunge og majestetiske snødekte trær.

Maten på Finnskogtoppen er helt super! Buffet og singelbord med utsikt. Matvraket koste seg maksimalt. 

Mye egentid betyr også god tid til ekstra hudpleie og spa. Jeg benyttet meg av det :)

Har du stram nok rumpe?

Hva er yoga for deg? 

Da jeg for første gang begynte å trene (ja trene) yoga kjente jeg på konkurranseinstinktet på matta, at jeg ble bedømt og sammenlignet. Merka at kroppen min ikke var bygd for alle yogastillinger, som igjen førte til følelse av skam og utilstrekkelighet. Ikke fordi noen bevisst ga meg grunn til å kjenne på det, men pga en iboende følelse av usikkerhet jeg garantert ikke er alene om.

Men så endret noe seg. Jeg fant min retning innen yoga. Fant mine trygge, inkluderende og rause lærere og medstudenter som kunne fortelle en helt annen sannhet enn det jeg hadde fortalt meg selv. Hva yoga var lagd for og vokste meg trygg i kunnskapen om hva som var viktig for å være en god lærer. Og som jeg har all grunn til å tro på at jeg er! Men likevel skal jeg innrømme at jeg fortsatt bærer på følelsen av å ikke helt passe inn. Når fremmede antar at jeg er yogalærer basert på energien min og hvordan jeg ter meg så ler jeg høyt og ber de slutte å tulle. Jeg fremstår jo ikke som en yogi?

Yogamiljøet er både sin egen beste venn og verste fiende på mange måter. Glossy bilder av fancy stillinger i sosiale medier som imponerer. Men som en konsekvens blir det heller ikke vanskelig å skjønne hvordan yoga får sitt omdømme. Og ikke minst hvem det passer til. Og det påvirker alle, inkludert meg selv. Har jeg stram nok rumpe til å være yogalærer? Her mener jeg sterkt at alle involverte har et ansvar.

Hvordan skal man promotere yoga riktig som en personlig og introvert praksis. Og spesielt de rolige terapeutiske yogatypene som ikke er like fotogene? De som ikke har et like tydelig og visuelt budskap? 

For hva handler yoga om, da? Lang historie kort - her er svaret:

Mindful Fredag I Vinter

Årets første Mindful Fredag event gikk av stabelen i går. Fredag den trettende. Uten uhell! Med hvilende yin yoga og vintersesongen som tema ble dette nok en veldig fin ettermiddag i de nydelige lokalene ved Yogakollektivet Grefsen. Samtidig feirer jeg 1 års jubileum for både Mindful Fredag konseptet og som profesjonell yogalærer. Tenk at det har gått et år siden det braket løs med Hjerteåpner på Valentines day! Det er så masse jeg er takknemlig for!

Egenprodusert flyer til eventet. Sakte men sikkert har jeg fått grep om markedsføringen i foretaket mitt, og jeg syns plakatene for årets event er skikkelig fine! Er du spent på hvordan vårens plakat ser ut? Eventet er åpen for påmelding her. 

En av mine favorittaktiviteter er fortsatt å gjøre klar shalaen før eventene. Det er noe meditativt, rørende og meningsfylt å legge frem alt utstyret. Gjøre det fint med lys og pynt og lage en trygg, varm og inviterende atmosfære. Ikke så vanskelig å få til her, skal sies, med så behagelig belysning og stemning i rommet allerede. Denne utsikten blir jeg aldri lei.

Den frodige yogadama ble med som pynt i går. Den bronsebelagte yogien som sitter og strekker kjøpte jeg på Bali - den snakka så høyt til meg! Helt umulig å reise fra!

Fornøyd yogalærer tar en selfie i speilet når studioet er klappet og klar for workshop. Nå venter jeg spent på alle fine deltakerne. 

Tusen takk for at du viser meg tillit gang på gang med å dukke opp og bruker tid sammen med meg en fredags ettermiddag. Du aner ikke hvor mye det betyr. Uten dere ville det bare blitt en lusen tacofredag. Namaste.

Hvordan lytter du?

Nyåret er godt i gang og juleferien og dens overskudd og påfyll svinner hen. Jeg merker det, og er rimelig sikker på at jeg ikke er alene om det. For en stund spurte jeg i et blogginnlegg om du lytter. Om viktigheten ved å lytte på yogamatta for å tilpasse praksis til dagsform og dermed spille på lag med deg selv. Og ikke gjøre det man tror at man må. For å imponere noen eller vise at du kan. Sånn er det for de aller fleste også utenfor yogamatta. Å lytte i hverdagen og i livet generelt er minst like vanskelig som under yogapraksisen. Det har jeg smertelig fått erfare. Når kroppen sier stopp og går i langvarig streik.

Under utdannelsen hos Elise lærte jeg masse nyttig, og noen ting som ble sagt satte ekstra spor. "Definisjonen på utbrenthet er at kroppen og hodet ikke er koblet sammen". Tygg litt på den.

De fleste som blir utbrent så den ikke komme. Trolig så folk rundt deg faresignalene lenge før deg selv. Det oppleves brått og brutalt uten forvarsel. Faktum er nok at kroppen har gitt deg forvarsel - i flere omganger, på ulike måter. Men vi er ikke trent til å lytte eller ta hensyn. Vi gønner på til det stopper av seg selv. Og da har reservetanken tatt over, og det er som å ta opp forbrukslån med skyhøy rente. Som må tilbakebetales. Det koster på mange måter. Og du vet ikke hvor lenge du har stått i gjeld.

Mange anskaffer seg smartklokker i denne perioden. Noe jeg kan forstå, fordi den lytter for deg når du ikke vet hvordan, og gir deg svar på hvordan det står til. Faresignalene kommer når en søker etter fasit hos en digital duppedings fremfor å lytte. Smartklokkene varsler mye mer enn bare aktivitet på sosiale medier og telefonen din. Den monitorerer puls, søvn og hvordan almenntilstanden din er til enhver tid. Joda, noen klarer sikkert å ha et distansert forhold til dette, som en slags kuriositet. Men jeg har også møtt ganske mange som nærmest skylder på smartklokken sin fordi de er sliten. Ikke rart at jeg er sliten når bodybatteriet er så lavt. For ikke å snakke om når en er på yogaretreat uten mulighet for å lade klokken og en går rundt og er konstant utslitt fordi klokka har sagt 5% i en uke?! Haha. Jeg tråkker sikkert på noen tær nå, men jeg mener oppriktig at dette går i feil retning. Vi blir dårligere på å lytte fordi noen gjør jobben for oss. Stadig yngre mennesker brenner seg ut og sees på rolige hvilende yogatimer. 

Så hvordan lærer vi oss til å lytte? Jeg tror ikke det er noe quick fix dessverre. Du må gå den lange tunge veien, inkludert mange strafferunder og bomturer før du blir kjent med deg selv og dine grenser. Det er den riktige måten som du lærer av. Og her kommer reklamen - sammen med rolig og terapeutisk yoga kan kobling mellom kropp og hode forbedres. Det tror jeg virkelig på :)

Bilde generert av Canva AI.

May you share my humor...