En dalende singstar...

I dag feirer SuperTove 1 uke, og 9 poster rikere. Det har vært en begivenhetsrik blogg-uke.
Fikk et slags finurlig back-flash fra forrige søndag da jeg satt akkurat her og knastet på Pcn. Jeg kunne nok forutsett at jeg ville befinne meg nettopp her på sofaen, med sporten på i bakgrunn, en uke seinere. Men jeg må nok ha lidd av et korttidsminnetap, ettersom formen min er enda skralere i dag enn forrige søndag. Er kanksje meningen, slik at en ikke slutter å ha det gøy! Og gøy var det i går kveld. Therese inviterte til utsøkt 3-retters middag. Til tross for at fargetemaet var blitt endret på i siste liten, og jeg matchet jo ikke bordpynten likevel, så var alt annet en suksess. 5 jenter invaderte leiligheta, mengder av vin, og da er vel det meste sagt. Det MÅTTE bli singstar utpå kvelden. Det er vel overflødig å beskrive hvordan det utspant seg. Hvis jeg er sliten i syngemuskelen, er det garantert noen nede i Uelandsgate som har desto mer vondt i øra i dag! Gud velsigne isolerte vegger, eventuelt overjordisk tålmodighet. Verten var den første som la inn åra, og gjestene tok ikke hintet før snorkelyder overdøvde skrålinga! Og da skulle det være på tide å returnere hjem...