Jobbintervju del 2

Da var tidenes lengste jobbintervju overstått. La meg presisere; ikke lengste samtale, men lengste forarbeid for i det hele tatt komme frem til dit intervjuet var. Reisen startet for min del fra jobb i går rett etter lunsj. Flyet gikk klokken 14, og fremme litt før 15 på Sola. Da skulle jeg hente en leiebil og kjøre etter gulesider-kart ut til Lerang forskningsstasjon, en knapp times kjøring inkludert fergetur. Sør-vestlandet var tydeligvis blitt bønnhørt, helt sikkert spesielt i anledning det selebre besøket, og det var nydelig vær! Stasjonen viste seg virkelig fra sin aller beste side, der den lå utrolig idyllisk og speilet seg i havet. Men der skulle idyllen for min del dessverre også avsluttes... Først ble jeg skuffa over at arbeidsplassen lå så langt utenfor byen (Stavanger/Sandnes). Mine pendleplaner fra en toppleilighet i sentrum og ut i en splitter ny Volvo brast ganske fort... Ikke så ille langt med kjøring, men smalt og guffent, og i tillegg var du avhengig av en fergetur som kosta flesk. Og jeg er slett ikke vant å planlegge livet rundt fergetider. Det var heller gressent med bebyggelse, og jeg fikk en litt Kårvika-feeling. For de som har vært der. Litt type lokale duds i ullgensere og barnevogner. Her kommer jeg og toger inn med en micra leiebil, store mørke solbriller og småsko. Ville jeg kunne trives der?
Sjefen der var veldig trivelig riktignok. Det var faktisk hennes gamle jobb hun intervjuet for, ettersom hun selv overtok den øverste sjefsstillingen noen uker tilbake. Men også stillingen var endel annerledes enn jeg hadde trodd at den skulle være. Han ene som var med på intervjuet la hodet på skakke, glisa lett, rødmet og spurte om jeg ville fiksa å håve 12kgs laks. Er det lov å bli litt fornærma da eller??

Etter en tre kvarters snakk om gode og onde dager, om bicepsstr og diverse fikk jeg en rask omvisning. Lett jogg rundt på anlegget før jeg måtte stresse avgårde igjen for å rekke ferga!! Og så var det like fort hjem igjen... 9 timer tok det intervjuet, fra jeg forlot jobb og var trygt hjemme igjen. Og her er det ikke snakk om dautid heller!!

Om jeg takker ja om jeg får tilbud? Det var det da. Jeg er fryktelig usikker. Jeg kan nok lokkes av bra nok lønn, men da skal det være verdt pendling og fergekjøring. Så jeg velger å skyve det enda litt mer foran meg, og vente på dommen...