Livets kvaler

Møtet med sjefen gikk over all forventning. Han var punktlig, noe han aldri har vært anklagd for å være før, godt forberedt og vennlig og mottakelig for at jeg skulle stå ved hans side litt til. Og i går klokka 11.38 kunne jeg satt penger på at jeg kom til å være statsansatt hvertfall 2 år, helt til mobilen min ringte midt i lunsjen, nærmere klokka 11.43 hvor jeg ble oppringt og bedt på et annet jobbintervju. Nordland Marin Yngel ligger på øya Lovund, 2 flyreiser og en lengre båttur nord-vest for Sandnessjøen herfra. Hege fra klassen min på fiskerihøgskolen har jobbet på torskeavlsprosjektet i Tromsø en tid og skal fra nyttår starte som avdelingsleder for startforing på Lovund. Og hun ble spurt om hun kjente til noen kompetente venner/bekjente som kunne passet inn i MNY-teamet. Og med min heidundrende sommerjobb ved Troms Marin Yngel for x antall år siden, samt en oppfordring fra Hege, sendte jeg av gårde en søknad i siste liten. Lite visste jeg at søknaden min skulle falle i svært god jord der nord og at denne gjengen gjorde alvor av å få møte meg. Og dermed var jeg tilbake i tenkeboksen. Selv om jeg har vært i søkemodus etter ny jobb i ca ett år, er jeg likevel ikke villig til å pakke snippeska mi og flytte for hva som helst. Ikke hva som helst slags jobb, og ikke hva slags jobb. Men jeg hadde ikke lyst å takke nei før jeg fikk vite mer hva jeg evt ble å si nei til. Dette var både verdens dårligeste og verdens beste timing, men slik er vel livet??