Det tok litt tid før jeg landa etter grillturen, også kalt jobbintervju, hos Skretting fredag. Det var ganske nært en eksamen, og jeg var litt sliten... Kanskje delvis fordi mastercarden min også fikk litt trim på Kvadrat for å feire meg selv. :-P
Lørdag ringte jeg Nordland Marin Yngel og avslo jobbtilbudet som rotatorie-ekspert på deres nye anlegg. Etter samtalen med verdens søteste daglige leder, fikk jeg et anfall av dårlig samvittighet og nesten et stikk av anger. Hun lovte å holde døra på gløtt til meg hvis jeg skulle bli mer moden for Helgelandskysten ved en senere anledning.
Arbeidsuken startet like tøff. Hasteprøvene stod og stanget seg frem, og verken sjefer eller veiledere var å oppdrive. Jeg samlet det jeg hadde av sunn fornuft og oppformerte kunnskaper og prøvde meg frem etter aller beste emne... Men det måtte vel gå som det alltid gjør! Og jeg hadde en skikkelig drittdag i går. Jeg ropte og skjelte ut min nærmeste kollega, forfatta en superhissig mail til sjefen og jeg kunne betalt i bøtter og spann for å kunne rømt derfra!! Da hjalp det ekstra mye å tenke på at jeg nettopp hadde vridd meg unna nettopp det, ny jobb...
I dag er tingenes tilstand noe mildere... Ikke tipp topp, jeg er mer enn medium lettlurt hvis noe bedre skulle falle foran meg. Kanskje en god ting også, at en ikke maler Oslo og NVH med babyrosa skrift men innser at dette kanskje ikke er livet afterall. Noen synspunkter, anyone?
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
Æ e veldig glad for at du e Oslo, ikkje tru nokka anna. Men du må ikkje male byen rosa og bli her fordi det e komfortabelt og litt skremmanes og pæs med et nytt sted. Om du tar sjansen på nye eventyr så e det alltids bare å komme tilbake om det ikkje funke. Det e ikkje langt hit.
ReplyDeleteGodt å høre. Jeg noterer bak øret. :-)
ReplyDelete