Ops, I did it again!!

Jeg er fan av jubileum. Familien min er stort opptatt av at alle store dager skal ettertrykkelig feires. Og i den anledning tenkte jeg at, "hva er vel en bedre måte å feire et korsbåndsbrudd, enn å ta en DaCapo?".

Mandag ettermiddag; jeg var veldig tung å be selv da jeg hadde bestemt meg at jeg bare måtte følge opp den gode sirkelen fra treningen før helgen og dra på ny Step1+ styrke time på Centrum Atletica, selv om jeg ikke hadde noen treningsdate. Stappfull time, veldig populær. Så populær at flere studentpiker tok spanske triks i håp om å få bli med på trimmen.

20 minutter over 18; oppvarmingen var over, svetten var begynt å komme, jeg har sjelden følt meg så fresh, vi pugget "blokk 1". Og så var eventyret over, brått over!! På vei ned av stepen med venstrefoten først tråkka jeg over, hørte noen knuste ett knekkebrød i ankelen, og fløy bak på rævva. En studentpike bak meg ble vettskremt og så ut til å bli mer forskrekket enn hovedpersonen. Instruktøren skjønte fort alvoret, og løp ut for å hente ispose til meg mens resten av gjengen måtte repetere "blokk 1" til det kjedsommelige. Men istedet kom hun noen strakser tilbake med en annen instruktør, som hadde timen før. Hun også ropte at hun skulle hente is, men kom tilbake med ennå en ansatt! Jeg humpet ut av salen og fikk is og kompressjon på ankelen, som allerede etter få minutter så ut som den hadde slukt en tennisball! Etter en kort leksjon fra ansatt #3 i hvordan jeg burde behandle foten når jeg kom hjem, ringte jeg nabo-Christan som i en ekte heltedåd sporensreks kom og henta meg i golfen!! Standsmessig.

Dagen etter, etter høyleie-høyleie-høyleie og ice-ice-baby, hadde tennisballen krympet til en bordtennisball, men desto vondere å benytte. Etter en opprivende telefonsamtale med min mor, ble det klart for meg at jeg valget var tatt; det ble venting-venting-venting på legevakta. Intet brudd, bare forstuving av ankel. Som da betyr "forstrekning av leddbånd", som heldigvis leger seg selv. Her opererer man med prinsippet "tiden leger alle sår", hvertfall leddbånd.

Og for at eventyret skal ha en lykkelig slutt, måtte det selvsagt bli mildvær med hålke. Krykker på glatta er alle invalide menneskers våte drøm!!