Etter påske kommer vinteren

Jeg pleier ikke å få viljen min så ofte. Og da mener jeg været. Men jeg er vant til det, og brenner ikke for mye energi på å irritere meg over at jeg notorisk tar med meg drittvær. Årets påske skulle derimot bli et deilig unntak som bekrefter regelen. Innkjøringen til påsken var nydelig i hovedstaden, og jeg gjorde klokt i å holde meg her mens det snødde og lagde pudder i nord. Og enda klokere var det å bytte landsdel nettopp da jeg gjorde det, slik at jeg fikk med meg knallværet i nord også! Det var skyfritt alle dagene, tross den kalde temperaturen. Påsken var 2 dager fra å være så tidlig som den overhode kan bli i år, og da må en tåle at vinteren ikke var ferdigbråkt. Rattkjelking, turgåing, krimming, pusling, snooooping. Ett par ekstra fregner i trynet og godt forsynt etter 4 dager med fin og tradisjonell påske. Det som var heller utradisjonelt, var følelsen av å reise tilbake i tid når jeg fløy sørover igjen 1.påskedag. For i Oslo hadde vinteren kommet tilbake, etter at den egentlig aldri kom på ordentlig tidligere i vinter når den hadde sjansen. Når den er SÅ seint ute, får den heller vente til neste gang, tenker nå jeg... Jeg holder seriøst en knapp på våren nå! Men det nytter vel ikke at jeg alene ønsker meg det? Kom igjen, nå tar vi alle soldansen??