På pinebenken!

Jeg har blitt bønnhørt. Hvertfall delvis og foreløpig.
Radarparet SuperTove og James arrangerte visninger i går. Han jobba, og jeg var på middagsbesøk. Akkurat slik det burde være, ikke sant? Været var perfekt i forhold til hva vi ønska: litt sol, det gjør seg alltid når en skal vise frem ei leilighet med balkong. Men fortsatt for kaldt til at vi måtte konkurrere med byens mange parker om folkets gunst.

3 russiske damer kom først på visning, de hadde ikke hørt ordet "fellesgjeld" og kunne dermed fort avskrives. Men så da, kom det en godt voksen dame som ble stående og snakke med James i en halvtime og var åpenbart veldig interessert. De skulle snakkes mer på telefon i dag, og jeg gikk og skula på telefonen og venta utålmodig på rapport nesten hele arbeidsdagen. Og dama var fortsatt interessert, veeeeldig interessert. Så interessert at hun spurte pent om selger kunne gi henne noen få dager for å ordne finansering! Og presiserte at hun nok ville kommet med bud allerede i dag hvis dette hadde vært på stell. Hva med bud med forbehold om finansering, tenker du? Joa, men det er like greit å vente dersom hun er så seriøs at hun foretrekker å gjøre ting i riktig rekkefølge og kunne legge inn bindende bud!

Det er alltid noen haker i enhver eventyrhistorie. Vi justerte ned prisantydningen ganske mye for 3 uker siden. Rein taktikk så klart, for å tiltrekke flere kjøpere. Jeg selger aldri med så mye tap som denne prisen ville medføre. Så da er jo pinebenk #2 om hva kjøper forventer eller er villig til å punge ut med. Ideelt skulle man hatt flere kjøpre som kunne pushet prisen litt opp for hverandre, men jeg får bare be mine bønner om at hun er tilstrekkelig interessert til at vi begge kan bli fornøyde!! Forhåpentligvis er hun noe mer pengesterk enn purunge BIstudenter.

Let us all pray!! :-)