Min første sopptur!!

Jeg har lenge tenkt på soppturer som noe veldig idyllisk. Med en stråkurv på armen, tusle rundt i deilig høstvær og sladre med turfølget sitt. Det var på tide at jeg også skulle få oppleve tilværelsen som sopplukker.

Elin, kollega og korist, var et åpenbart offer for min sopp-iver. Som ukyndig og dårlig innebygd GPS, så var det selvsagt at jeg måtte ha med meg en lærd. Forrige søndag ble det altså tur. Hun hadde et "soppsted" en plass rundt Sognsvann (har skjønt at man skal være forsiktig med å avsløre sine favorittsteder for å finne fangst, være seg både bær og sopp), så da stakk vi dit. Jeg var veldig lærevillig. Teknikken var ny: "fokuser under lyng og busker. Zoom inn i moselagene" Det føltes mest som en teknikker fra CSI i aksjon, enn idyllisk søndagstur i marka. Men det ga resultater. Traktkantarellene var lette å lære, og heldigvis lette å finne! Jeg fant plenty, kurven var godt fyllt, og til min fryd overhørte jeg mange "ohh" og "ah, se på den fangsten". Musikk i mine ører, som ble tatt for en habil sopplukker på debuten!! Sopp skal alltid forvelles før bruk, lærte jeg også... Så da jeg hadde syklet hjem med en bugnende soppkurv, var beskjeden fra Elin å frese de tørre i stekepanne før de evt fryses. Men det hun kanskje glemte å si at panna "spiste" ca 80% av volumet! 2 kg sopp ble redusert til 3 små syltetøybokser som jeg slett ikke trengte å rydde plass for i frysa. Sukk. Men gøy var det!!