Ett døgn i tornerose - verden.

Man lærer hele livet, også når det gjelder å bli kjent med sin egen kropp. Pre-maturt, tenker du nå. Men det er sannelig mye rart en skal gjennom! Altså, uken startet på ekte blåmandags vis med trøtt-i-trynet style. Men denne feelingen ga aldri slipp gitt. Den eskalerte faktisk utover uka, og onsdag formiddag måtte jeg kaste inn håndkle og tusle hjem fra jobb litt tidligere enn normalt... Fant sofa, dyne og fikk meg søvn. Masse søvn. Var oppe og "vaket" en gang utpå ettermiddagen, men hadde neinte å stille opp med - batteriet var flatt! Det ble tidlig kvelden, men tross etter 10 timer søvn var det som om bjella gikk av midt på svarte natta på torsdags morgen. Ikke sjans i havet at jeg skulle komme meg opp. Godt utpå dagen kreka jeg meg ut av senga, rundt hjørnet til sofaen. Skeiv i øya og svimmel. Hva i all verden er dette? Dagen gikk med til søvn, og det var underlig nok deilig når kvelden kom igjen! Jeg har altså opplevd ett døgn i Torneroses verden. Nå mangler bare at prince charming kommer ridende når jeg våkner til...