En angrende beboer...

Alminnelig sett er jeg en raus person, som tillegger de jeg er glade i oppmerksomhet tilsvarende den kjærlighet jeg har for de. Iblant kan det imidlertid skje at en ny forelskelse overskygger dine gamle plikter, og noen føler seg forglemt... Det er bare å beklage - kjære leilighet! Jeg er faktisk utrolig glad i deg, selv om du begynner å dra på åra. En fattig trøst er kanskje at jeg sjelden spanderte særlig mer tid med bøtter og kluter i den tidligere, unge og spreke leiligheten. Det har seg rett og slett slik at jeg litt for lett prioriterer alt som er gøy og morro, og pliktene settes til side. Vi har da hatt mye hyggelig sammen, selv om vasking og støvsuging ikke er den største kontaktflata vår? Kom igjen da, tørk av surleppa... JEG DRIVER JO Å VASKER DEG!!