8 råbjørner til hytta

Husker du følelsen av å være støl på steder du ikke visste at man kunne bli støl? Velkommen til min "støle mandag". Det tar på å begi seg utpå ting en ikke er så god på. Skigåing skulle en tror at enhver nordmann var pent rustet til, men det var kanskje for 20 år siden. Det skulle uansett ikke hindre meg i å ta initiativet til ny tradisjonell ski-hyttetur med kjernen av koret. "Kjernen" fordi det alltid er de 5 faste, pluss noe varierende "vedheng" som blir med på tur. Sprekingan. Sosial tur er alltid kjekt, men noe fjellgeit er jeg ikke. Lite kjent i både nordmarka og østmarka, så det ble opp til DNT-medlemmene å finne passelig reisemål. Årets vinner ble Råbjørnhytta, ei veldig sjarmerende turistforeningshytte i nordmarka. Like sjarmerende ble ikke skituren dit, dog. For makan til muskelanstrengelse det skulle bli. Masse gammel og råtten snø, dårlig oppkjørt løype med scooter, tung sekk på ryggen og for lite klister. 5 km ble lagt bak oss på nette 3,5 timer! Pjuh. Vel fremme på hytta ble returen kraftig omgjort, og vi spiste og drakk som noen gærninger for å skaffe tilbake brukte kalorier. Regnværet som var meldt til søndag lot vente på seg, og i stedet dukket sola frem iblant. Vel fremme på busstoppet tilbake til byen var vi alle sammen enige om at det tross alt hadde vært en fin tur. I dag har jeg hatt en mindre høytidelig opptelling av blåmerker, betennelser og plasser hvor jeg IKKE er støl.