Tradisjonen tro....

...blir nok et uttrykk du skal høre mye fremover. Jula handler om tradisjoner, hvertfall der jeg kommer fra. Man dyrker de, og jubelen står i taket for hver vattnisse som kommer opp av esken sin, for den husker vi hvor skal stå hvert år. Eller konglekjerringa som har sin faste oppstilling på tvn. :) Dette er min og mammas tradisjonshysteri - vi er like glade i de. Og ja, det er like stas nå som for 20 år siden. Men jeg har også klart å skape mine egne tradisjoner. Etter snart 8 år i Oslo skulle det også bare mangle. Camilla og jeg har lagd brente mandler i en årrekke. Vi utgjør et utslåelig team, mener vi selv hvertfall. Og ingen andre kommer noengang til å bli invitert inn i den eksklusive juleverkstedklikken vår. For 2 år siden utvidet vi konseptet med å lage hjemmelagd marsipan også. Både ganske tid- og konsentrasjonskrevende for perfeksjonistene. Det hører med tradisjonen at det skal være litt for mye å gape over på en og samme dag, og slitne vet vi at vi blir... I år raffinerte vi opplegget en god del med å sette av 2 dager - en til mandler og en til marsipan. Sist søndag var mandeldag, og ganske mange cellofanpakker med julebånd har allerede blitt distribuert rundt til venner og gode kollegaer. I går var det marsipanen sin tur, og det ble bokstavelig talt natta før konfekten var avkjølt, fordelt og pakka ned. Og det var ikke fordi vi sløva rundt. Vi hadde bare såvidt tid til å nippe til litt rødvin mellom slagene, og det fins dessverre ingen bildebeviser heller. Vi snakker hardcore konfektfabrikk! Så da får du heller håpe at du er en av de heldige som får en smak...