En epoke er over...

...og her sitter jeg som avtroppende styremedlem og arrangementsansvarlig i koret Diandre. Vemodig faktisk. Det hadde jeg aldri trodd for ett halvt år siden. Har kontrollfriken mista seg selv? Da det røyna på som verst kunne jeg ikke levende forestille meg hvordan jeg skulle holde ut. Det eneste jeg ville var å spole frem tida til februar, og nytt årsmøte som kunne forløse meg fra ansvaret.

Du tenker kanskje at 2 år som styremedlem neppe kan regnes som en epoke. Vel, det har satt ganske god farge på min tilværelse den tiden det stod på, og jeg er i all hovedsak fornøyd med egen innsats. Innsatsen til mine kollegaer i styret derimot... er et helt annet bloginnlegg... hehe neida. Det har ikke vært helt uproblematisk å sitte med ansvaret for å forvalte interessene til 30 medkorister. Alle har sine meninger og behov som skal etterkommes, de fleste er usedvanlig treige å gjøre det du ber de om, og teskjemetoden har blitt hyppig benyttet. Men så er alle til gjengjeld veldig søte og snille, og det var desto mer hyggelig å bli satt så til de grader pris på i gårdagens årsmøte. Styreleder delte ut portvin til sine undersotter, arrangementsansvarlig fikk blomster for ekstra god arbeidsinnsats, samt at avtroppende medlemmer fikk Cava fra den nye styrelederen. Og etterpå feiret vi oss selv med pizza og svære øl på peppes. Alt i alt et innbringende møte. Hvor mange slike pleier du å gå på? Nei nemlig, tenkte meg det...