En bisarr busstur

Man opplever mer som pendler. Jeg får mye tid for meg selv og tankene mine, tro det eller ei. Jeg deltar nå i gruppen mennesker som får lyse ideer og nærmest løser verdensproblemer til og fra jobb. I dag utspant det seg nærmest en liten roman i seg selv på 21 bussen mellom Lapsetorvet og Alexander Kiellands plass:

• En ung lyslugg i dress med press, som jeg for 2-3 uker først oppdaget på 20-bussen, har nå byttet til samme reiserute som meg selv. På en festlig måte har vi tydeligvis klart å synkronisere oss på vår pendlervei - vi ser hverandre stadig. Han var helt tydelig ny i jobben sin også, med "besøkende" adgangskort fra Statoil de første dagene. Nå har han fått et mer varig kort på brystet. Stolt som han nok med rette er, tar han ikke av seg beviset for hvem som er hans arbeidsgiver. For mye dårlig voks i luggen har han derimot.
• En MILF, som i min verden var aller mest moden til bestemorvervet, rugget og hepset fælt på vogna si da det kom stadig nye vogner inn på den lille bussen. Sliten, dratt og det motsatte av et moteikon. Det er nok viktigere ting i livet enn å lese cosmo.
• Jonna, kjæresten til Jonna og Henrik Thodesen stod for kjendisfaktoren. Ga meg rett og slett litt latterkrampe hele turen, noe som til tider var vanskelig å skjue. Bilder av Henrik som imiterer Alexander Rybak og Bettina ble for mye for meg.
• En lettere aggressiv bussjåfør som uten hell ropte "trekk bak i bossen, det er god plass bake", og som tok seg tid til å skjelle ut veiarbeiderne på sin vei. Gass og brems iherdig om hverandre, det lagde skikkelig omrøring.
• 2 barn med sin mor, hvis tidligere karriere unektelig må ha vært knarker. Det er fasinerende men også svært rørende at noen klarer å skikke seg og lage seg et familieliv. Men sporene fra Plata er ikke så lett å viske ut. Hadde jeg kunne fått henne til å gått for meg, ville den obligatoriske knekken vært der, jeg lover.
• Vestkantdamer (eller wannabees, same same) med sine iPhones, singleter med BH-stropper som vises ALTFOR godt under, og igjen... sko som de ikke kan gå i. Snakker gjerne altfor høyt i tlf. Stappfulle busser er visstnok plassen for å slå ihjel samtaler som ingen andre er interessert i å ta del i.

Man må bare elske den kollektive verden. :)