Jeg har startet en ny epoke i livet - som arbeidspendler. Ikke så langt altså, men det innebærer buss i rushtrafikken inkludert ett bussbytte. Jeg har ennå ikke optimalisert prosessen, og vurderer å prøve flere alternative reiseruter. Enn så lenge har jeg busset med rute 34 eller 54 fra meg opp til Sagene, og bytte til rute 20 der. Fins det bedre løsninger? Kanskje buss ned til Brugata og rute 31 bort til Skøyen? Eller tog? Målet er i grunn å ikke gjøre noen av delene, men å sykle. Hvertfall noen dager i uka. Dårlig sportsånd å skylde på været, men det har vært dårlig utevær helt siden jeg starta pendlinga i forrige uke. Og jeg ville nødigst at førsteinntrykket skulle bli våt, skitten og sliten...
Men i løpet av de 2 ukene jeg har busset, har jeg funnet ut at det fins en helt egen kultur blant busspendlere. En adferd som forplanter seg. Det er ofte slik, at en bare følger strømmen? Ingen stiller spørsmålstegn ved de uskrevne reglene? Kanskje jeg ironisk nok bare er en i mengden, når jeg syns det var ufint at jeg måtte stå hele veien fra Sagene til Skøyen i morges... Stappfull buss, sure og trøtte folk med dårlig ånde, fuktig og klamt av regnet, alle vil sitte. Hvor havnet ansiniteten oppi det hele? Er man SÅ ekstra egoistisk og lite fleksibel på morgenen at alle sosiale normer tar seg pause? Alle blir som kveg som galopperer mot nærmeste ledige sete, som om det skulle stå om liv. Om du har tatt på deg for høye stilletthæler som du knapt klarer å stå i, hvertfall ikke gå i - når ble det mitt problem? I don't like.
No comments:
Post a Comment