Hva gjør en ikke for et sosialt liv?
Jeg var ikke før kommet hjem fra en heidundrende jobbtur i Namsos, før det braket løs med nok en festlig event - den årlige Holmenkollstafetten. Det er en tradisjon på jobb, men første gang at jeg hadde startnr på magen. Vi stilte med 2 jevne miksa lag, og jeg fikk den siste etappen. 600 meter inne på Bislett stadion. Grei skuring? Vel. Det ble langt ifra en sjarmøretappe. Ute av trening, kald og nervøs på vekslingspunktet. Ble overivrig da jeg endelig så kollegaen min og gikk aaaaltfor hardt ut. Er en idrettstadion så jævlig lang? Jeg hadde blodsmak fra øra og nedenfor lungene. Haha. Det viktigste var at laget mitt vant, med ca 40 sekund på det andre laget. Med verdens beste samvittighet tok vi løs på nok et haraball. Puh.
No comments:
Post a Comment