Et stille sukk...

Det har vært et spesielt år - for alle i landet vårt. På en eller annen måte har man vært påvirket av terrorhandlingene som rammet oss for ett drøyt år siden, og saken har konstant murret i bakgrunn. Jeg var heldig som ikke var direkte berørt. Jeg har kunnet fulgt med på sidelinjen, blitt matet av medias fråtsinger av det hele. Noe av det gode, mye av det totalt unødvendige og fæle. Jeg har grått, vært forbanna, glad og trist... alle mulige tanker. Iblant blir jeg så drittlei hele greia, og kan ikke begripe hvorfor man gidder å dvele med det. Men så skjønner jeg at JEG, av alle folk, burde ikke ha lov til å bli lei dette overhode...

Media er et ufattelig sterkt virkemiddel. Det har vi, om ikke før, lært av denne saken. Forsidene til de store tabloidavisene dikterer daglig hva vi skal lese og føle. Alle feil som ble gjort, hvem som skal ta skylden. Jeg trodde gjerningsmannen var identifisert. Nå hostes dette opp på nytt, når den nitidige rapporten om "hva som gikk feil" har blitt offentliggjort. Et viktig og betydelig stykke arbeid, bevares. Problemet er åpenlyst - nytten for Ola Normann er ikke at han skal kunne sette seg nærmere inn i saken for å bedre forstå hva som faktisk skjedde, og hva vi bør ta læring av i ettertid. Men snarere hvilke hoder vi forventes hugd. Ingen trenger å lese rapporten for å engasjere seg heller. Vi sparker eller psyker ut til de gir opp, de syndebukkene media peker ut til oss, stemmer JA eller NEI om vi ønsker oss ny statsminister og/eller regjering. En quick fix? Hva lærer vi av det? Annet enn at media får heiset seiersflagget når de har funnet sitt mobbeoffer. Og vi oppdager at arvtakerne på de som ikke ble ansett som god nok til å styre landet vårt, ikke strekker til heller?

Jeg har troa på folk. Jeg er ikke i den minste tvil om at alle involverte gjorde sitt aller beste 22. juli i fjor, og i tida etter. Hver enkelt hjelpearbeider, statsleder eller politifolk. De er bare mennesker. Men at det er organisatoriske utfordringer og mangler som gjør at hver enkelt tjenestemann ikke arbeider optimalt - helt sikkert. Det skal vi forhåpentligvis gjøre noe med. Men hvem i herrens navn kunne være forberedt på noe slik? Være i beredskap, ja... men forberedt??

Det er med gru jeg tenker på morgendagens avisforsider - avstemming for hvem vi skal ha som ny statsminister - Oddekalv, snåsamannen eller Paradise Hotel Petter? Dere ber om det...