Jeg har alltid hatt en vane med å legge merke til små, rare og kanskje ubetydelige detaljer. Til både glede og sorg for menneskene rundt meg. Etter halvannet år med pendling, og mange minutter stående på perongen på Solli, har jeg titta opp på dette bygget - Industriens og eksportens hus. Nesten uten unntak (for unntak fins alltid), er 4 vinduer alltid mørke. Alle andre synes å huse industrielle eksportører (!!), men altså sjelden dette rommet.
Min teori er - det er et møterom som aldri er i bruk. Kanskje bare når kongen er på besøk?
I dag, i kaldt nydelig klarvær og altfor lenge å vente på trikken, så tok jeg bilde av en av mine øyeblikk som pendler...
No comments:
Post a Comment