Nyåret er godt i gang og juleferien og dens overskudd og påfyll svinner hen. Jeg merker det, og er rimelig sikker på at jeg ikke er alene om det. For en stund spurte jeg i et blogginnlegg om du lytter. Om viktigheten ved å lytte på yogamatta for å tilpasse praksis til dagsform og dermed spille på lag med deg selv. Og ikke gjøre det man tror at man må. For å imponere noen eller vise at du kan. Sånn er det for de aller fleste også utenfor yogamatta. Å lytte i hverdagen og i livet generelt er minst like vanskelig som under yogapraksisen. Det har jeg smertelig fått erfare. Når kroppen sier stopp og går i langvarig streik.
Under utdannelsen hos Elise lærte jeg masse nyttig, og noen ting som ble sagt satte ekstra spor. "Definisjonen på utbrenthet er at kroppen og hodet ikke er koblet sammen". Tygg litt på den.
De fleste som blir utbrent så den ikke komme. Trolig så folk rundt deg faresignalene lenge før deg selv. Det oppleves brått og brutalt uten forvarsel. Faktum er nok at kroppen har gitt deg forvarsel - i flere omganger, på ulike måter. Men vi er ikke trent til å lytte eller ta hensyn. Vi gønner på til det stopper av seg selv. Og da har reservetanken tatt over, og det er som å ta opp forbrukslån med skyhøy rente. Som må tilbakebetales. Det koster på mange måter. Og du vet ikke hvor lenge du har stått i gjeld.
Mange anskaffer seg smartklokker i denne perioden. Noe jeg kan forstå, fordi den lytter for deg når du ikke vet hvordan, og gir deg svar på hvordan det står til. Faresignalene kommer når en søker etter fasit hos en digital duppedings fremfor å lytte. Smartklokkene varsler mye mer enn bare aktivitet på sosiale medier og telefonen din. Den monitorerer puls, søvn og hvordan almenntilstanden din er til enhver tid. Joda, noen klarer sikkert å ha et distansert forhold til dette, som en slags kuriositet. Men jeg har også møtt ganske mange som nærmest skylder på smartklokken sin fordi de er sliten. Ikke rart at jeg er sliten når bodybatteriet er så lavt. For ikke å snakke om når en er på yogaretreat uten mulighet for å lade klokken og en går rundt og er konstant utslitt fordi klokka har sagt 5% i en uke?! Haha. Jeg tråkker sikkert på noen tær nå, men jeg mener oppriktig at dette går i feil retning. Vi blir dårligere på å lytte fordi noen gjør jobben for oss. Stadig yngre mennesker brenner seg ut og sees på rolige hvilende yogatimer.
Så hvordan lærer vi oss til å lytte? Jeg tror ikke det er noe quick fix dessverre. Du må gå den lange tunge veien, inkludert mange strafferunder og bomturer før du blir kjent med deg selv og dine grenser. Det er den riktige måten som du lærer av. Og her kommer reklamen - sammen med rolig og terapeutisk yoga kan kobling mellom kropp og hode forbedres. Det tror jeg virkelig på :)
No comments:
Post a Comment