Mindful Fredag I Sommer

En ny hjertevarm og nydelig utgave av "Mindful Fredag" gikk av stabelen sist fredag med tema Sommer. Er det til og med mulig at vi klarte å mane frem litt mer sommerlige temperaturer og solskinn? Jeg tror faktisk det, for det har jo vært sol og greie temperaturer i helgen.

Til tross for at jeg kjenner på takknemlighet etter nok et vellykket event, her kommer et ektefølt hjertesukk: Utenfra kan det virke som en selvfølge at jeg fortsetter å arrangere disse workshopene. Men sannheten er at det er en større jobb enn det som når sosiale medier. Slik er det jo ofte - du ser bare solskinnshistoriene som postes. Misforstå meg rett, jeg er veldig takknemlig for muligheten og jeg er også på mitt lykkeligste når workshopene er i gang. Når dagen er her og det eneste som gjenstår er å ta best mulig vare på mine kjære og trofaste deltakere, så er alt annet glemt og jeg trives som jeg aldri har gjort i noen annen jobb. Det er ekte, ærlig og veldig riktig. Men når ettergløden har gitt seg, realiteten innhenter meg og arbeidet mot neste event må tas fatt på, sniker tvilen seg gradvis innpå og spørsmålet om det er verdt arbeidet melder seg. For det er mange grener av enkeltpersonforetaket som må være PÅ og gjøre en jobb for samspillet i bedriften. Lage en plan, booke tiden, fikse flyer, promotering, økonomistyring og faglig innhold i skjønn forening. Er dette varig, går det rundt? Ikke økonomisk, for det har jeg aldri brydd meg så mye om. Men den energimessige investeringen man legger i dette sammenlignet med de korte oppturene etter timer. Kommer oppturene for sjeldent til å bøte på arbeidet?

Da jeg var nyutdannet høsten 2024 var jeg dedikert på å ikke feige ut. Jeg skulle utfordre meg selv og faktisk bruke utdanningen til noe nyttig, få mengdetrening og vokse meg trygg i rollen. Bruke min nyervervede kunnskap til å gjøre en forskjell for andre som trenger det - Pay it forward. Jeg tok SATS og henvendte meg til både yogasenter og mitt lokale treningssenter nær jobb. Da responsen uteble tenkte jeg at det også har sin mening. Så jeg endte i stedet med å lage konseptet Mindful Fredag hvor jeg kunne lage noe som ble mitt helt eget. Ingen sjefer som skulle bestemme og mene noe som helst, jeg kunne gjøre gjøre akkurat som jeg ville. For en frihet! Og det har vært en suksess - uten tvil. Men så, etter hvert sniker det seg inn nye følelser. Av ensomhet, for mye jobb for lite utbytte. Og kanskje utenforskap. Var det prisen for friheten? Kanskje det ikke hadde vært så ille å ha noen som bestemte litt på mine vegner? Jeg har snakket med mine gode venner og kollegaer om dette og jeg er allerede i gang med å planlegge noe spennende til høsten - i fellesskap. Jeg ønsker å sjekke hvordan et felles prosjekt kan fungere. Gir det en ny dimensjon av fellesskap og samhørighet som er bedre for meg? Eller blir jeg minnet på hvorfor jeg burde arrangere workshops alene? Hehe, tiden får vise.

Moralen? Go with the flow. Det er en tid for alt - og ingenting er for evig. Tillat deg å kjenne på flere tanker og følelser samtidig. Takknemlig og glad, og samtidig overarbeidet og sliten. Jeg prøver etter beste evne å manøvrere slik at yogalærerjobben blir best mulig. Tiden vil vise om jeg fortsetter med workshops ved Yogakollektivet Grefsen neste år. Det er fortsatt tid og jeg ønsker gjerne tilbakemeldinger om hva publikummet mitt ønsker seg. Jeg samler i denne sammenhengen ikke på likes eller sympati, men oppriktige tilbakemeldinger på hva som er ønskelig. Bruk gjerne kommentarfeltet.

Nok syt - her følger en stemningsrapport fra fredagens flotte event!

Den fine plakaten for denne workshopen. Jeg blir glad og tilfreds av å se på den. God innsats av markedsføringsavdelingen!

Studioet er ferdig preppet og snacksen er satt frem i den koselige loungen! Litt sommer over dagens utvalg med norske deilige jordbær.

Gira yogalærer poserer som den influenseren hun er - i ny yogabandskjorte! Hvem er med på "YOGA - Body and Mind Tour"? 

Ett av de beste øyeblikkene på fredagene er denne gjengen som tar seg tid til å snackse og skravle i den koseligste slaberaskroken før de reiser hjem. Og nachspielet er meg med moppen!