Guilty pleasures

Jeg vil påstå at vi alle har en viss mengde med "guilty pleasures". En flau preferanse fra fortida, som ikke helt tåler dagens lys men som en fortsatt nyter i skjul. Jeg har ganske mange. Mens jentene i klassen hylte seg hese til boybands på barneskolen sverget jeg til Roxette. Og så fikk jeg smaken på klissete boybandmusikk da jeg var altfor gammel for det. Jeg husker at jeg ba Platekompaniet forsegle CD-ene fordi de var gave - HAHA. Men med åra så klarer man kanskje å stå for sin smak, selv om den er aldri så utradisjonell for imaget en selv tror at en har? Jeg har med tida et ganske bredt repertoar innen både boybands og syngedamer. Og da mener jeg de heftigste i klassen. På fredag var det lønningspils på jobb, og utpå kvelden kom våre sanne farger frem da vi skulle spille musikk. Du skjønner at tekstene og moduleringene sitter som støpt i ryggmargen. Så denne helga har jeg kosa meg hjemme alene med spillelista "Guilty pleasures" - måtte naboene mine være tilgivende...
Om du skulle være nysgjerrig: https://open.spotify.com/user/super_tove/playlist/3UHUVrPBZSkrHfxSHwzI42