Opptrappingsperiode

Jeg har oppnådd en viktig milepæl - jeg skal starte på opptrappingsperiode fra april! Det innebærer at man trapper opp jobbinga til maks 80% i 6 måneder før en friskmelder seg og "slår opp" med NAV. Ingenting skal glede meg mer, det var alltid en uønsket, høyst midlertidig og men nødvendig relasjon fra min side.

Det betyr selvsagt at formen er stigende, og DET er viktig å sette pris på. Årsaken er nok blandet - behandling, sesongsjuken er over, vår i luften, tid og tålmodighet... Mamma fortalte at hun hadde vært glad nærmest ei uke etter at hun hadde hørt at jeg hørtes så optimistisk og "som meg selv" over telefon på vår ukentlige samtale. Jeg burde egentlig ikke la meg overraske lenger over at min situasjon påvirker mine foreldre i så stor grad, men jeg tar det med meg og skal prøve å gjøre mamma mye glad fremover!

Våren er i emming og jeg merker det på kropp og sinn. Det i seg selv er litt rart for normalt er jeg ikke vårperson, tvert imot. Denne våren kjenner jeg blir annerledes, optimismen er tent, jeg er håpefull og skal finne frem den gamle gnisten i meg.