Bon Iver i mitt hjerte

Gode musikkopplevelser er noe av det aller beste jeg vet om. Kjenner du igjen godfølelsen av å bli fullstendig oppslukt av øyeblikket, kroppen og sinnet blir omsluttet av følelser og tårene presser på. Det er så stort og mektig!

Lite visste jeg at da Bon Iver gjestet Oslo Spektrum i høst at jeg hadde pakket med meg for få kleenex! Makan til fantastisk konsertopplevelse skal man lete lenge etter, og da mener jeg typ en mannsalder. At jeg skulle perse i sipping var jeg dog ikke helt forberedt på.

Vi hadde sitteplasser ganske langt oppi lia, kjøpt av en fremmed i sommer. Litt spent ved innslipp om en ble rundlurt. Det gikk bra. Vi møtte et introvert band som hadde annonsert spilletidene i forkant og begynte på slaget. Ingen tid å miste. Kommuniserte ikke med publikum den første halvtimen. Sært, men jeg likte det likevel. Ingenting skulle forstyrre musikkopplevelsen.

For musikkopplevelsen var bra - ultrabra som bare vokste i størrelse inn i evigheten! Etter halvspilt konsert og annonsert pause sa jeg "ja, det var bra. Nå har de jo spilt de 3 sangene jeg liker best". Hvor feil skal en kunne ta?? For sett nummer 2 satte meg fullstendig ut av spill. Det ble 40 minutter med tårer i øyne som gradvis gikk over i strigråt og under ekstranumrene satt jeg og hulket! Mitt konsertfølge tror jeg var en salig blandig av flirfull og flau. Det lever jeg helt greit med. Jeg hadde mitt livs konsertopplevelse - hjerte hjerte -