En av de mange gode intensjonene med yoga for meg er den stillferdige og innadvendte energien. Du inviteres til å skru av ytre påvirkninger og virkelig lytte innover. Ikke så lett som det kan høres ut som, men noe en kan øve på for alltid. Sånn sett er yoga og meditasjon nært knyttet til hverandre men samtidig ulike i opplevelsen. Mens jeg syns de fleste former av meditasjon er vanskelig å mestre syns jeg det lettere å finne stillheten med yoga.
Årene i terapi og fordypning innen Mindful yoga har gjort at jeg har forandret meg en god del. Ting som har vært avskrudd, holdt på avstand eller aldri tatt helt i bruk, har nå kommet frem i lyset. Følelsene. Hvordan kan de være avskrudd, tenker du? Fordi følelser ikke bare handler om hvorvidt du var glad eller sur en dag, bra eller dårlig, sort eller hvitt. Det er ditt indre kompass og den viktigste kommunikasjonsformen du har med deg selv. Der du spør og får svar på hva du trenger fra deg selv. Og hvis du virkelig lytter så får du mange interessante svar.
Så, lytter du og tilpasser praksisen etter forholdene? Når instruktøren sier én ting mens kroppen din roper nåde? Tross yogaens tydelige mantra så kommer en ikke unna at tiden vi lever i oppmuntrer til å gjøre ting riktig og vise at vi er flinke. Følge disiplinert og ikke stikke seg ut fra mengden. Men det er vel ikke hensikten med yoga? De gangene jeg har fått mest skryt for egen praksis (i gruppe) er når jeg har kjent at kroppen stritter imot og turt å tilpasse øvelsene. Da er det fantastisk å få bekreftelse på at det var en god praksis og kudos for at jeg lyttet. Det er gode lærere som jeg inspireres veldig av! Vi må slutte å være så forbanna flinke! Du er utstyrt med et indre kompass og stemme - bruk det!
No comments:
Post a Comment