Mindful yoga på Diannah Bolong

Reisen og jobben min på turen til Senegal og Diannah Bolong var todelt - jeg skulle være reiseleder og passe på at alle hadde det bra. Og jeg skulle lede yoga daglig. Reiselederjobben var helt ny for meg, og rollen som var mest utenfor komfortsonen og vanskeligst å forberede seg til. Men jeg fikk med meg en helt super gruppe damer som gjorde jobben min lett. Det er jeg så letta og glad for. Takk damer.

Så hvordan gikk det med yogaen? Jeg var heldig som hadde vært der før, praktisert i sanden og kjent på hva som ville fungere og ikke. For på Diannah Bolong praktiserer vi på stranda! Hvor ekte og eksotisk er ikke det? Her følger et lite fotoalbum og beretning om yogakurset :)

Kun 3 minutters gange fra campen ligger denne fantastiske shalaen på en liten høyde på stranden. Etter siste regntid måtte den bygges opp igjen, til en enda bedre versjon enn i fjor. 

Programmet la opp til yoga 1 gang om dagen. Yogaen tilpasset seg programmet til turen for øvrig. På rolige dager startet vi med Mindful bevegelse på morgenen når temperaturen var sval og krisp. Dager med utflukter på formiddagen landet vi med roligere yin og/eller restorative på ettermiddagen. Vi startet hver dag med en innsjekk hvis en ønsket å dele hvordan en hadde det med gruppen. Og deretter lagde vi en liste over ting vi var takknemlig for. 3 nye ting som en kjente seg ekstra takknemlig for - akkurat i øyeblikket. Til lengre kroppskanninger og avspenning tilbød jeg en dæsj eterisk olje som en kunne gni i hendene, snuse på og kanskje kjenne effektene til. Utvannet olje på sprayflaske for en dusj av godlukt funket ikke ute, hvis du var i tvil! Hehe. Hvis tid så trykket jeg litt på skuldre og nakker. Og så leste jeg dikt noen dager. Til ettertanke og refleksjon. Tilbakemeldingene på dette var gode. 

Jeg hadde en perm med meg med ferdige kroppskann, dikt og forslag til øvelser. Jeg planla timene underveis i oppholdet fordi jeg ønsket å lytte og føle på gruppen, og ikke minst meg selv, om hva behovet skulle bli fra dag til dag. Det ble endel fokus på hofter og skuldre/nakke som jeg tror passet de fleste. Ikke alle deltakerne var øvet i yoga, men jeg håper at de hadde utbytte av det likevel. Når du aldri har gjort yoga før men likevel dukker opp hver dag, så konkluderer jeg med at du ønsket det og ikke deltok av plikt. 

En kanadisk journalist var på besøk for å skrive om velvære og helse i Sør-Senegal for en avis i Montreal. Jeg ble for første gang intervjuet på proft vis! Hun var med på første yogatime mens mannen hennes lusket rundt i buskene og knipset noen bilder.

Første yogatime til soloppgang. Spente og kanskje forventningsfulle deltakere, enda mer spent lærer.

1. nyttårsdag fikk jeg med meg soloppgangen fra shalaen. Magisk og fredfullt. Hører med at den fredfulle følelsen brått ble byttet ut med usikkerhet og elendig selvtillit da ingen dukket opp til årets første yogatime! Jeg trodde vi skulle møtes i shalaen mens alle andre trodde vi skulle møtes og gå samlet fra restauranten. Da fikk jeg jobbet med meg selv, haha! Slukøret pakket jeg sakene mine og returnerte og tenkte "jaja, dette må jeg også tåle. De feiret vel nyttårsaften så lenge at alle prioriterte å sove". Og der sitter gjengen og var smått bekymret for hvor jeg var! Det ble yoga den morgenen, bare litte granne forsinka!

Her ligger gjengen i en restorative bryståpner, en slags versjon av fisken. Med ulike kropper, veldig begrenset med utstyr og ruglete sandunderlag ble det ikke helt prinsesse på erten yoga, men noe som ble greit nok håper jeg :)

På ettermiddagstimene ble det om å gjøre unngå å bli liggende i den varme sola. Da komprimerte vi shalaen til skyggesiden så godt det lot seg gjøre. Mens noen luringer fikk sneket til seg ekstra soltimer også under hvilende yin og restorativ. 

Photoshoot på stranden ved solnedgang. Klisje? Ja veldig. Neste gang prøver jeg storken fra Karatekid.

Foto av Anne Espeland, redigert av meg.

Og ja, opplevelsen er minst like idyllisk og magisk som det ser ut på bildene. Sorry, not sorry ;)

Takk for tilstedeværelsen, gode tilbakemeldinger og nydelig praksis sammen, damer. 

Namaste.

Eventyrlige Senegal

Det er vanskelig å stokke tankene og finne riktige ord for denne posten. Hvor skal jeg starte for å gi turen rettferdighet? Jeg er fortsatt litt overveldet og stappfull av takknemlighet. Jeg har kommet hjem etter en fantastisk tur som jeg har ventet på et helt år! Dette var min debut som reiseleder og yogalærer i regi av Viljareiser til mitt elskede Diannah Bolong sør i Senegal. Og som jeg håper ikke blir den siste. Inntrykkene har ikke landet ennå, så jeg vil dele biter av turen over flere poster. Yogakurset kommer i egen post, denne blir et generelt reisebrev om turen i sin helhet. 

Gruppen bestod av 9 flotte og reisevante damer. Reisen fikk en brå start med kansellert fly og vi måtte tilbringe et ekstra døgn i Brussel. Det som kunne blitt en krise for gruppa ble til samhold og en reise hvor vi ble godt kjent med hverandre og damene viste seg som sterke, positive og inkluderende! Allerede da visste jeg at dette kom til å gå bra. Her har vi ankommet Banjul etter halvanna døgn på reise. Humøret er overraskende bra! Og fortsatt skal det ta ett døgn til før vi er helt fremme.

Den alltid blide og veldig dyktige kjøkkengjengen på Diannah Bolong. Velkomstmiddagen er klar for servering! Maten er virkelig et høydepunkt her, verdt turen alene. Ferske råvarer, mat fra bunnen med digg spice. Mye fersk fisk som tilberedes over åpne flammer. Superdigg!

"Bushwalk" - en guidet tur på Diannah Bolong sin flotte hage. Mange trær benyttes til matlaging, medisiner og råvarer som selges til videre foredling. Det dyrkes også en mengde grønnsaker til eget forbruk. Kortreist og bærekraftig! I bakgrunn ses solcellepaneler som forsyner alle husene med strøm.

Den vakre utsikten fra restauranten. Her er gruppa klar for dagstur langs stranda som ligger noen få minutters gange fra campen. Over brua, gjennom litt skog og palmer og så åpenbarer kilometervis med strand som vi har helt for oss selv! Nesten i hvertfall.

Fast på programmet er at vi besøker landsbyene i nærområdet. Her er gruppen samlet ved Det Hellige Treet i Abene, et enormt tre sammensatt av 6 trær som har vokst sammen i løpet av tusenvis av år.

Ingen reise til Vest Afrika uten djembetrommer! Her får vi trommekurs av Moussa og gutta boys. Jeg er nok ikke mer enn én reise unna å kjøpe egen tromme! 

Vestafrikansk dansekurs! Pga kneet så ble jeg tilskuer denne gangen. Noen mente det var som en powerstep time på SATS.

All maten på Diannah Bolong serveres buffet style! Til nyttårsmiddag fikk vi servert hummer og sjøkreps - NAM!

En annen viktig del av opplevelsen er samling rundt bålet på kvelden med trommer, sang og dans.

I tillegg til yoga er de lokale møtene og støtten til lokalsamfunnet en like stor del av oppholdet. I tett samarbeid med Sister Solidarity støtter norske kvinner jenter og damer i Gambia og Senegal med strikkede og sydde sanitetsbind. Mensfattigdom er svært utbredt her, og vi ønsker å gjøre en forskjell. For andre året på rad har vi hatt dugnad på å sortere og pakke bind som er sendt fra Norge. På den måten får vi møte og komme tett innpå lokalbefolkningen når vi har utdeling av bind. For eksempel bidrar vi til at jenter får fortsette på skolen og støtter fødeklinikken med deres daglige drift. Her har vi sortert og pakket masse bind og ekstra innlegg som er klare for utdeling. 

Her møtte vi ansatte og lokale fødende kvinner ved fødeklinikken. Mellom 150 og 200 barn blir født her årlig. Vi støtter de med bind, laken og håndklær, sterile hansker og barseltruser. Takknemligheten er stor.

De ansatte ved Diannah Bolong har også vært med på å starte et plastprosjekt som går ut på å plukke plast i nærmiljøet, rengjøre det og smelte det om til belegningsstein eller fliser. Plastproblemet i dette området er synlig overalt hvor en går og det er et trist syn. Dette hjelper litt, men er som en dråpe i havet. Med mer oppmerksomhet på utfordringen så håper man at flere åpner øynene og bidrar. Både for videre drift og som kunder for produktene de lager.

En lokal kvinnegruppe på ca 100 kvinner har tatt initiativ til å plukke plast for å gjøre landsbyen sin renere. De samarbeider med plastprosjektet nevnt over. I år ble vi møtt av en hel gjeng av glade damer som viste oss hvor takknemlig de er for hjelpen de får fra oss. Det varmet godt.

Diannah Bolong har lenge hatt samarbeid med den lokale barneskolen. Barna hjelper til med å rydde landsbyen for plast, og tilbake får de kunnskap om bærekraft og miljø. På Vilja sine reiser blir det også kjøpt inn skolerevisita for å støtte driften. De ansatte viser stor takknemlighet for at vi besøker de. I regi av Sister Solidarity delte vi ut bind og truser fra Norge. Tilbakemeldingene er overveldende positive. De rapporterer om at jentene fortsetter på skolen etter de får mensen og syns bindene er veldig gode å bruke.

Jeg viser frem en pakke bind sammen med rektor og en ansatt.

Egentid og slaraffenliv hører også med på disse turene. Det gode liv i hammock. Høre på lydene fra naturen, lese bok, ta seg en nap, nyte livet.

Min favorittutsikt i hele verden. Sett fra restauranten på Diannah Bolong. Broa over elven, mot palmene og stranda. Soloppgang og solnedgang her er det vakreste jeg vet om. Her står tiden stille, og man er bare ER.

Hjertelig takk for opplevelsen. Til Vilja for muligheten til å reise, til våre fantastiske verter hos Diannah Bolong, og til de flotte damene mine. På gjensyn.

Godt nytt år!

Takknemlighetsadventskalender

Hva er advent for deg? I oppveksten var den for meg fargen lilla, eviglang ventetid, adventskalender, adventslys og julegardiner. Nå tror jeg vi er i ferd med å miste adventa til fordel for tidlig pynting til jul. Direkte på rødt og glitter hele desember. Det er en tid for alt. 

Jeg ble inspirert av min kollega og gode venninne Nina om å ha en Takknemlighetsadventskalender. Én ting du er takknemlig for hver dag i 24 dager. Utrolig fin ting, som ikke forer handelstanden og julestresset. I stedet for, stoppe opp og ta seg tid et øyeblikk og kjenne etter hva du er takknemlig for. Her kommer min liste av små hverdagsting som jeg har satt ekstra pris på i desember: 

1) Nina for inspirasjonen til å ha takknemlighetsadventskalender
2) Yogalærer Fatima for en utrolig flott yinutdannelse i høst
3) Fullbooket yogaretreat til Senegal 
4) Friheten til å kunne legge seg kl 1900

5) Å holde space for deltakere under restorative yoga workshop

6) Nyte en lørdag helt uten planer og helt uten dårlig samvittighet

7) Adventsro i Pusterommet til Karin

8) Muligheten til å donere gaver til "Ensomt juletre søker gaver"

9) Å tilbringe en ettermiddag på The Well med Nina

10) Hamar julebrus

11) Meditasjon hver morgen

12) Gode kollegaer som gir både faglig og sosialt utbytte

13) Alle de fine damene jeg har i livet mitt

14) En lang to-do liste som kom i mål

15) Strikkegleden

16) Gode venner som jeg anser som min familie

17) Min personlige trener

18) Jobben min

19) Pinnekjøtt

20) Evnen til å kose seg gløgg i eget selskap

21) Solsnu

22) Treningsrutiner

23) 3 uker ferie

24) Å feire julaften akkurat som en selv har lyst til

Med det tar jeg en ørliten ferie fra bloggen. Jeg kommer sterkt tilbake med oppdateringer fra yogareisen min på nyåret. Takk for følget i år, kjære leser.

Mitt første år som yogalærer

Når året går mot hell er det naturlig for meg å reflektere rundt året som snart er forbi. 2025 har vært et ekstraordinært år og aller mest innen jobben som yogalærer. Jeg føler meg veldig heldig og privilegert som har fått og tatt muligheten til å prøve meg innen dette faget. 

Langt fra alt har gått på skinner. Det er definitivt humper på veiene også for yogalærere, og det skal jeg ta lærdom av. Arbeidet rundt promotering og markedsføring av egne events har vært det vanskeligste for en nybegynner. På den ene siden er det hårsårt og sensitivt å reklamere for eget arbeid. Spesielt når produktet du selger er såpass personlig og intimt. I tillegg er det ikke å komme unna at jeg har en fulltidsjobb som krever en god del av meg. Jeg har rett og slett ikke kapasitet til å jobbe med yogayrket så mye som jeg skulle ønske. Det har jeg ingen planer om å gjøre endringer på, men jeg kan prioritere annerledes for å unngå å slite meg ut.

Men når klaginga er overstått så sitter jeg igjen med aller mest positive erfaringer som jeg tar med meg inn i fortsettelsen. Herlighet, hvor skal jeg i det hele tatt skal starte når året skal oppsummeres? Alt har egentlig vært nytt for meg bestående av ulike oppgaver som jeg har måttet fikse. Jeg har planlagt, promotert, ført regnskap til og arrangert 5 flotte workshops innen Mindful yoga. Mindful Fredag konseptet har vært min baby, som har gjort at jeg har fått pusha og utfordret meg med å lage helt egne workshops som representerer meg selv. Det har føltes ekte, noe jeg er virkelig stolt av og veldig fin begynnelse av yogalærerkarrieren. Jeg er glad for at det skal fortsette også til neste år. 2 workshops er allerede åpen for påmelding på Yogakollektivets eventside.

Jeg har også lagd en egen liten øyeputeshop som gledelig har blitt populær. Businessideen var enkel: hvis jeg elsker å bruke øyepute, så er det vel flere som også gjør det? Og hvis de ikke gjør det ennå så kan de kanskje lære seg til å like det? De gode effektene av mørke kombinert med tyngde over panne og øyne. Eller bare en fin og duftende pute.

Og så da, rosinen i pølsa som jeg fortsatt venter i spenning på! Yogareisen til Senegal og Diannah Bolong i regi av Viljareiser som går av stabelen om 1 uke. Det har vært mye logistikk, planlegging og mentale forberedelser. Slett ikke bare for yogaen, men aller mest å skulle være reiseleder for 10 fremmede. Jeg er innmari spent og reisefeberen øker nok i styrke den siste uka. Men jeg gleder meg også, til å skulle gjøre det jeg liker aller best i overgangen til det nye året. Jeg gleder meg allerede til å fortelle om turen her på bloggen. 

Cheers to yoga

Mindful Fredag I Hvile

I går arrangerte jeg årets siste Mindful Fredag workshop ved Yogakollektivet Grefsen, med tema hvile. Hva er vel bedre motsats til en stressende førjulstid hvor alt handler om frister, uendelige to-do-lister og påtatt margekosing. Jeg er ingen unntak, høstens for mange gjøremål toppet seg denne uka. Heldigvis finner jeg fred, ro og glede med å pynte shalaen til workshop. Da glemmer jeg all jobben i forkant og at markedsføringsavdelingen ikke føler seg så støttet. Det handler kun om å lage trygge og fine omgivelser til deltakerne og være en god yogalærer. For den biten elsker jeg virkelig. Og føler meg på mitt beste og mest levende når jeg får undervise. Et kort fotoalbum fra gårdagen følger - takk for at du leser bloggen min :)

For anledningen flesket jeg til med litt ekstra pynt til hvileyogaen. Shalaen hadde allerede blitt adventspynta med ekstra lyslenker som er stemningfullt og fint i denne mørkeste tida. Chimes og syngebolle er fast pynt som jeg bruker under workshopene. Søt engel kjøpt på julemarked i München og bursdagsblomster hjemmefra som hadde holdt seg såpass godt at de fikk skinne ekstra i går.

Shalaen preppet ferdig og klar for workshop. Hver hybel sirlig møblert til deltakerne. Jeg blir aldri lei av dette rommet og den varme og gode atmosfæren. De flott plantene og stemningslys hjelper meg å holde space. 

Da jeg arrangerte aller første workshop i februar i år, traff Yogitea spikern på hodet. Det var nesten litt mye av det gode. Husker du sitatet? Jeg syns det var fin symbolikk i at gårdagens sitat også traff - for å runde av året med Mindful Fredag.

Tiden går ganske fort når en sitter og observerer deltakerne i dyp hvile. Fra denne utsikten kjenner jeg på stolthet, ydmykhet og en indre ro. Favoritten vil nok fortsatt bli når deltakerne kommer ut av avspenning og har de deiligste sure ansiktene og håret står til alle kanter. Jo sprøere de ser ut jo større kompliment til meg selv! Skulle ønske det var innafor å ta bilder akkurat da. Haha.

Til neste år vil jeg fortsette med Mindful Fredag med et litt annet fokus, nemlig Hvilende yin. Det passer godt å følge årshjulet innen yinyoga prinsippene. Første mulighet blir 13. februar. Påmelding åpner snart på nettsiden, men gi meg gjerne et vink hvis du ønsker å reservere din plass allerede nå.