Har du stram nok rumpe?

Hva er yoga for deg? 

Da jeg for første gang begynte å trene (ja trene) yoga kjente jeg på konkurranseinstinktet på matta, at jeg ble bedømt og sammenlignet. Merka at kroppen min ikke var bygd for alle yogastillinger, som igjen førte til følelse av skam og utilstrekkelighet. Ikke fordi noen bevisst ga meg grunn til å kjenne på det, men pga en iboende følelse av usikkerhet jeg garantert ikke er alene om.

Men så endret noe seg. Jeg fant min retning innen yoga. Fant mine trygge, inkluderende og rause lærere og medstudenter som kunne fortelle en helt annen sannhet enn det jeg hadde fortalt meg selv. Hva yoga var lagd for og vokste meg trygg i kunnskapen om hva som var viktig for å være en god lærer. Og som jeg har all grunn til å tro på at jeg er! Men likevel skal jeg innrømme at jeg fortsatt bærer på følelsen av å ikke helt passe inn. Når fremmede antar at jeg er yogalærer basert på energien min og hvordan jeg ter meg så ler jeg høyt og ber de slutte å tulle. Jeg fremstår jo ikke som en yogi?

Yogamiljøet er både sin egen beste venn og verste fiende på mange måter. Glossy bilder av fancy stillinger i sosiale medier som imponerer. Men som en konsekvens blir det heller ikke vanskelig å skjønne hvordan yoga får sitt omdømme. Og ikke minst hvem det passer til. Og det påvirker alle, inkludert meg selv. Har jeg stram nok rumpe til å være yogalærer? Her mener jeg sterkt at alle involverte har et ansvar.

Hvordan skal man promotere yoga riktig som en personlig og introvert praksis. Og spesielt de rolige terapeutiske yogatypene som ikke er like fotogene? De som ikke har et like tydelig og visuelt budskap? 

For hva handler yoga om, da? Lang historie kort - her er svaret:

Mindful Fredag I Vinter

Årets første Mindful Fredag event gikk av stabelen i går. Fredag den trettende. Uten uhell! Med hvilende yin yoga og vintersesongen som tema ble dette nok en veldig fin ettermiddag i de nydelige lokalene ved Yogakollektivet Grefsen. Samtidig feirer jeg 1 års jubileum for både Mindful Fredag konseptet og som profesjonell yogalærer. Tenk at det har gått et år siden det braket løs med Hjerteåpner på Valentines day! Det er så masse jeg er takknemlig for!

Egenprodusert flyer til eventet. Sakte men sikkert har jeg fått grep om markedsføringen i foretaket mitt, og jeg syns plakatene for årets event er skikkelig fine! Er du spent på hvordan vårens plakat ser ut? Eventet er åpen for påmelding her. 

En av mine favorittaktiviteter er fortsatt å gjøre klar shalaen før eventene. Det er noe meditativt, rørende og meningsfylt å legge frem alt utstyret. Gjøre det fint med lys og pynt og lage en trygg, varm og inviterende atmosfære. Ikke så vanskelig å få til her, skal sies, med så behagelig belysning og stemning i rommet allerede. Denne utsikten blir jeg aldri lei.

Den frodige yogadama ble med som pynt i går. Den bronsebelagte yogien som sitter og strekker kjøpte jeg på Bali - den snakka så høyt til meg! Helt umulig å reise fra!

Fornøyd yogalærer tar en selfie i speilet når studioet er klappet og klar for workshop. Nå venter jeg spent på alle fine deltakerne. 

Tusen takk for at du viser meg tillit gang på gang med å dukke opp og bruker tid sammen med meg en fredags ettermiddag. Du aner ikke hvor mye det betyr. Uten dere ville det bare blitt en lusen tacofredag. Namaste.

Hvordan lytter du?

Nyåret er godt i gang og juleferien og dens overskudd og påfyll svinner hen. Jeg merker det, og er rimelig sikker på at jeg ikke er alene om det. For en stund spurte jeg i et blogginnlegg om du lytter. Om viktigheten ved å lytte på yogamatta for å tilpasse praksis til dagsform og dermed spille på lag med deg selv. Og ikke gjøre det man tror at man må. For å imponere noen eller vise at du kan. Sånn er det for de aller fleste også utenfor yogamatta. Å lytte i hverdagen og i livet generelt er minst like vanskelig som under yogapraksisen. Det har jeg smertelig fått erfare. Når kroppen sier stopp og går i langvarig streik.

Under utdannelsen hos Elise lærte jeg masse nyttig, og noen ting som ble sagt satte ekstra spor. "Definisjonen på utbrenthet er at kroppen og hodet ikke er koblet sammen". Tygg litt på den.

De fleste som blir utbrent så den ikke komme. Trolig så folk rundt deg faresignalene lenge før deg selv. Det oppleves brått og brutalt uten forvarsel. Faktum er nok at kroppen har gitt deg forvarsel - i flere omganger, på ulike måter. Men vi er ikke trent til å lytte eller ta hensyn. Vi gønner på til det stopper av seg selv. Og da har reservetanken tatt over, og det er som å ta opp forbrukslån med skyhøy rente. Som må tilbakebetales. Det koster på mange måter. Og du vet ikke hvor lenge du har stått i gjeld.

Mange anskaffer seg smartklokker i denne perioden. Noe jeg kan forstå, fordi den lytter for deg når du ikke vet hvordan, og gir deg svar på hvordan det står til. Faresignalene kommer når en søker etter fasit hos en digital duppedings fremfor å lytte. Smartklokkene varsler mye mer enn bare aktivitet på sosiale medier og telefonen din. Den monitorerer puls, søvn og hvordan almenntilstanden din er til enhver tid. Joda, noen klarer sikkert å ha et distansert forhold til dette, som en slags kuriositet. Men jeg har også møtt ganske mange som nærmest skylder på smartklokken sin fordi de er sliten. Ikke rart at jeg er sliten når bodybatteriet er så lavt. For ikke å snakke om når en er på yogaretreat uten mulighet for å lade klokken og en går rundt og er konstant utslitt fordi klokka har sagt 5% i en uke?! Haha. Jeg tråkker sikkert på noen tær nå, men jeg mener oppriktig at dette går i feil retning. Vi blir dårligere på å lytte fordi noen gjør jobben for oss. Stadig yngre mennesker brenner seg ut og sees på rolige hvilende yogatimer. 

Så hvordan lærer vi oss til å lytte? Jeg tror ikke det er noe quick fix dessverre. Du må gå den lange tunge veien, inkludert mange strafferunder og bomturer før du blir kjent med deg selv og dine grenser. Det er den riktige måten som du lærer av. Og her kommer reklamen - sammen med rolig og terapeutisk yoga kan kobling mellom kropp og hode forbedres. Det tror jeg virkelig på :)

Bilde generert av Canva AI.

May you share my humor...

Oslo yogafestival

Oslo yogafestival er et årlig event i januar. Festivalen begynner digitalt med zoom forelesninger fra starten av januar og avsluttes med en fysisk festival siste helga i Oslo. Denne gangen i XL format, dvs at flere av byens studioer er inkludert. Festivalen er frivilligbasert som betyr at mange frivillige og alle lærere stiller opp gratis. Overskuddet går til drift av Drømmeskolen i Bangalore - ordentlig karmayoga altså.

Dette er mitt fjerde år som deltaker. En gylden anledning til å shoppe rundt blant kremen av yogalærere og delta på et bredt utvalg av workshops, foredrag, konserter og gongbad. I tillegg er det yogamarked med masse gøy og digge varer. Jeg prøver gjerne nye ting og lærere, forhåpentligvis lager nye bekjentskaper samtidig som en har sine favoritter. Her følger en kort oppsummering av mine workshops.

Fascia sekvensering. Frontline & Backline i bevegelse. Maria Waag

Denne workshopen bød på ei sprudlende og snakkesalig dame. Ukjent for meg fra tidligere, men noe sier meg at jeg blir å se mer til henne. Hun bød på et rikholdig kunnskapsnivå om anatomi og fascia iblandet egen historie og livserfaring. Teori og praksis i god harmoni. Jeg blir alltid like fascinert av hvordan en kan snirkle og lirke rundt med fascia og merke umiddelbar effekt i kroppen. Så gøy!

2 biologer og yoganerder fant felles grunn med Fasciaballer på en fredag ettermiddag! :)

Yin & Acupressure workshop. The five elements. Rebecca van Eck og Kunal Sharda
Jeg kjenner Rebecca godt og blir aldri lei av hennes utømmelige kunnskap om yin, fascia og kinesisk medisin. Den første timen var deilig og rolig yin med guidet tur gjennom de 5 elementene. Deretter fikk vi en introduksjon til akupressur og øvde på hverandre for å stimulere disse punktene. Veldig interessant - og jeg oppdaget underveis at jeg nok liker best å være lærer og tilby andre denne omsorgen. Takk for fin workshop!

Rebecca demonstrerer et akupressurpunkt på hånden til Kunal :)

Restorativ yoga med skuldermassasje. Maria Fürst

Jeg "oppdaget" Maria Fürst på Oslo yogafestival for endel år siden. Hun hadde en gnistrende workshop med tema hjerteåpner. De dynamiske timene hennes er tydelig, kunnskapsrik og jeg flower sømløst støttet av hennes instruksjoner. I år trengte jeg noe annet, en helt rolig og hvilende yogatime. Dette ble arrangert ved det flotte studioet hennes i sentrum, Prindsens yoga og terapi. Skikkelig kult og gammelt bygg, lett å like og lett å slappe av i. Takk for hvilen og takk for den deilige skuldermassasjee - som gjerne kunne vart 1 time ekstra! Haha.

Avspenning etter 2 timer med restorativ yoga <3

Mindful yoga på Diannah Bolong

Reisen og jobben min på turen til Senegal og Diannah Bolong var todelt - jeg skulle være reiseleder og passe på at alle hadde det bra. Og jeg skulle lede yoga daglig. Reiselederjobben var helt ny for meg, og rollen som var mest utenfor komfortsonen og vanskeligst å forberede seg til. Men jeg fikk med meg en helt super gruppe damer som gjorde jobben min lett. Det er jeg så letta og glad for. Takk damer.

Så hvordan gikk det med yogaen? Jeg var heldig som hadde vært der før, praktisert i sanden og kjent på hva som ville fungere og ikke. For på Diannah Bolong praktiserer vi på stranda! Hvor ekte og eksotisk er ikke det? Her følger et lite fotoalbum og beretning om yogakurset :)

Kun 3 minutters gange fra campen ligger denne fantastiske shalaen på en liten høyde på stranden. Etter siste regntid måtte den bygges opp igjen, til en enda bedre versjon enn i fjor. 

Programmet la opp til yoga 1 gang om dagen. Yogaen tilpasset seg programmet til turen for øvrig. På rolige dager startet vi med Mindful bevegelse på morgenen når temperaturen var sval og krisp. Dager med utflukter på formiddagen landet vi med roligere yin og/eller restorative på ettermiddagen. Vi startet hver dag med en innsjekk hvis en ønsket å dele hvordan en hadde det med gruppen. Og deretter lagde vi en liste over ting vi var takknemlig for. 3 nye ting som en kjente seg ekstra takknemlig for - akkurat i øyeblikket. Til lengre kroppskanninger og avspenning tilbød jeg en dæsj eterisk olje som en kunne gni i hendene, snuse på og kanskje kjenne effektene til. Utvannet olje på sprayflaske for en dusj av godlukt funket ikke ute, hvis du var i tvil! Hehe. Hvis tid så trykket jeg litt på skuldre og nakker. Og så leste jeg dikt noen dager. Til ettertanke og refleksjon. Tilbakemeldingene på dette var gode. 

Jeg hadde en perm med meg med ferdige kroppskann, dikt og forslag til øvelser. Jeg planla timene underveis i oppholdet fordi jeg ønsket å lytte og føle på gruppen, og ikke minst meg selv, om hva behovet skulle bli fra dag til dag. Det ble endel fokus på hofter og skuldre/nakke som jeg tror passet de fleste. Ikke alle deltakerne var øvet i yoga, men jeg håper at de hadde utbytte av det likevel. Når du aldri har gjort yoga før men likevel dukker opp hver dag, så konkluderer jeg med at du ønsket det og ikke deltok av plikt. 

En kanadisk journalist var på besøk for å skrive om velvære og helse i Sør-Senegal for en avis i Montreal. Jeg ble for første gang intervjuet på proft vis! Hun var med på første yogatime mens mannen hennes lusket rundt i buskene og knipset noen bilder.

Første yogatime til soloppgang. Spente og kanskje forventningsfulle deltakere, enda mer spent lærer.

1. nyttårsdag fikk jeg med meg soloppgangen fra shalaen. Magisk og fredfullt. Hører med at den fredfulle følelsen brått ble byttet ut med usikkerhet og elendig selvtillit da ingen dukket opp til årets første yogatime! Jeg trodde vi skulle møtes i shalaen mens alle andre trodde vi skulle møtes og gå samlet fra restauranten. Da fikk jeg jobbet med meg selv, haha! Slukøret pakket jeg sakene mine og returnerte og tenkte "jaja, dette må jeg også tåle. De feiret vel nyttårsaften så lenge at alle prioriterte å sove". Og der sitter gjengen og var smått bekymret for hvor jeg var! Det ble yoga den morgenen, bare litte granne forsinka!

Her ligger gjengen i en restorative bryståpner, en slags versjon av fisken. Med ulike kropper, veldig begrenset med utstyr og ruglete sandunderlag ble det ikke helt prinsesse på erten yoga, men noe som ble greit nok håper jeg :)

På ettermiddagstimene ble det om å gjøre unngå å bli liggende i den varme sola. Da komprimerte vi shalaen til skyggesiden så godt det lot seg gjøre. Mens noen luringer fikk sneket til seg ekstra soltimer også under hvilende yin og restorativ. 

Photoshoot på stranden ved solnedgang. Klisje? Ja veldig. Neste gang prøver jeg storken fra Karatekid.

Foto av Anne Espeland, redigert av meg.

Og ja, opplevelsen er minst like idyllisk og magisk som det ser ut på bildene. Sorry, not sorry ;)

Takk for tilstedeværelsen, gode tilbakemeldinger og nydelig praksis sammen, damer. 

Namaste.

Eventyrlige Senegal

Det er vanskelig å stokke tankene og finne riktige ord for denne posten. Hvor skal jeg starte for å gi turen rettferdighet? Jeg er fortsatt litt overveldet og stappfull av takknemlighet. Jeg har kommet hjem etter en fantastisk tur som jeg har ventet på et helt år! Dette var min debut som reiseleder og yogalærer i regi av Viljareiser til mitt elskede Diannah Bolong sør i Senegal. Og som jeg håper ikke blir den siste. Inntrykkene har ikke landet ennå, så jeg vil dele biter av turen over flere poster. Yogakurset kommer i egen post, denne blir et generelt reisebrev om turen i sin helhet. 

Gruppen bestod av 9 flotte og reisevante damer. Reisen fikk en brå start med kansellert fly og vi måtte tilbringe et ekstra døgn i Brussel. Det som kunne blitt en krise for gruppa ble til samhold og en reise hvor vi ble godt kjent med hverandre og damene viste seg som sterke, positive og inkluderende! Allerede da visste jeg at dette kom til å gå bra. Her har vi ankommet Banjul etter halvanna døgn på reise. Humøret er overraskende bra! Og fortsatt skal det ta ett døgn til før vi er helt fremme.

Den alltid blide og veldig dyktige kjøkkengjengen på Diannah Bolong. Velkomstmiddagen er klar for servering! Maten er virkelig et høydepunkt her, verdt turen alene. Ferske råvarer, mat fra bunnen med digg spice. Mye fersk fisk som tilberedes over åpne flammer. Superdigg!

"Bushwalk" - en guidet tur på Diannah Bolong sin flotte hage. Mange trær benyttes til matlaging, medisiner og råvarer som selges til videre foredling. Det dyrkes også en mengde grønnsaker til eget forbruk. Kortreist og bærekraftig! I bakgrunn ses solcellepaneler som forsyner alle husene med strøm.

Den vakre utsikten fra restauranten. Her er gruppa klar for dagstur langs stranda som ligger noen få minutters gange fra campen. Over brua, gjennom litt skog og palmer og så åpenbarer kilometervis med strand som vi har helt for oss selv! Nesten i hvertfall.

Fast på programmet er at vi besøker landsbyene i nærområdet. Her er gruppen samlet ved Det Hellige Treet i Abene, et enormt tre sammensatt av 6 trær som har vokst sammen i løpet av tusenvis av år.

Ingen reise til Vest Afrika uten djembetrommer! Her får vi trommekurs av Moussa og gutta boys. Jeg er nok ikke mer enn én reise unna å kjøpe egen tromme! 

Vestafrikansk dansekurs! Pga kneet så ble jeg tilskuer denne gangen. Noen mente det var som en powerstep time på SATS.

All maten på Diannah Bolong serveres buffet style! Til nyttårsmiddag fikk vi servert hummer og sjøkreps - NAM!

En annen viktig del av opplevelsen er samling rundt bålet på kvelden med trommer, sang og dans.

I tillegg til yoga er de lokale møtene og støtten til lokalsamfunnet en like stor del av oppholdet. I tett samarbeid med Sister Solidarity støtter norske kvinner jenter og damer i Gambia og Senegal med strikkede og sydde sanitetsbind. Mensfattigdom er svært utbredt her, og vi ønsker å gjøre en forskjell. For andre året på rad har vi hatt dugnad på å sortere og pakke bind som er sendt fra Norge. På den måten får vi møte og komme tett innpå lokalbefolkningen når vi har utdeling av bind. For eksempel bidrar vi til at jenter får fortsette på skolen og støtter fødeklinikken med deres daglige drift. Her har vi sortert og pakket masse bind og ekstra innlegg som er klare for utdeling. 

Her møtte vi ansatte og lokale fødende kvinner ved fødeklinikken. Mellom 150 og 200 barn blir født her årlig. Vi støtter de med bind, laken og håndklær, sterile hansker og barseltruser. Takknemligheten er stor.

De ansatte ved Diannah Bolong har også vært med på å starte et plastprosjekt som går ut på å plukke plast i nærmiljøet, rengjøre det og smelte det om til belegningsstein eller fliser. Plastproblemet i dette området er synlig overalt hvor en går og det er et trist syn. Dette hjelper litt, men er som en dråpe i havet. Med mer oppmerksomhet på utfordringen så håper man at flere åpner øynene og bidrar. Både for videre drift og som kunder for produktene de lager.

En lokal kvinnegruppe på ca 100 kvinner har tatt initiativ til å plukke plast for å gjøre landsbyen sin renere. De samarbeider med plastprosjektet nevnt over. I år ble vi møtt av en hel gjeng av glade damer som viste oss hvor takknemlig de er for hjelpen de får fra oss. Det varmet godt.

Diannah Bolong har lenge hatt samarbeid med den lokale barneskolen. Barna hjelper til med å rydde landsbyen for plast, og tilbake får de kunnskap om bærekraft og miljø. På Vilja sine reiser blir det også kjøpt inn skolerevisita for å støtte driften. De ansatte viser stor takknemlighet for at vi besøker de. I regi av Sister Solidarity delte vi ut bind og truser fra Norge. Tilbakemeldingene er overveldende positive. De rapporterer om at jentene fortsetter på skolen etter de får mensen og syns bindene er veldig gode å bruke.

Jeg viser frem en pakke bind sammen med rektor og en ansatt.

Egentid og slaraffenliv hører også med på disse turene. Det gode liv i hammock. Høre på lydene fra naturen, lese bok, ta seg en nap, nyte livet.

Min favorittutsikt i hele verden. Sett fra restauranten på Diannah Bolong. Broa over elven, mot palmene og stranda. Soloppgang og solnedgang her er det vakreste jeg vet om. Her står tiden stille, og man er bare ER.

Hjertelig takk for opplevelsen. Til Vilja for muligheten til å reise, til våre fantastiske verter hos Diannah Bolong, og til de flotte damene mine. På gjensyn.