Noen ganger prøver jeg å minne meg om å stoppe litt opp. Det kan være både nyttig og fint og ta seg tid til å reflektere over tingenes tilstand. Med yogalærerjobben, i kombinasjon med dagjobb. Hva det koster, hva jeg lærer og hva det gir tilbake. Nå er det også ca halvannet år siden jeg startet denne yogabloggen. På samme tid tok jeg steget ut og debuterte som yogalærer. Og nå befinner jeg meg snart halvveis inn i høstsemesteret med mitt første ukeskurs Myk Landing. Hvordan går det egentlig?
Først og fremst i pannebrasken ligger godfølelsen i forbindelse med Myk Landing - mitt første ukeskurs på torsdag kvelder. Det føles fortsatt som en drøm som har gått i oppfyllelse og noe jeg bare har til låns. Og da vil jeg suge lenge på karamellen. Nyte følelsen. Jeg har gått fra å arrangere eventer av og til på fredags ettermiddager til å ha en fast gruppe som vil praktisere sammen med meg hver eneste uke. Jeg føler meg veldig heldig. Og iblant kan det nesten føles for mye å be om - at noen aktivt har valgt å ville henge med meg på fast basis. Det tar jeg virkelig ikke for gitt. Jeg velger å ta til meg alle de gode tilbakemeldingene jeg får fra de rundt meg. At jeg kler rollen med å være vert og yogalærer. At jeg lager en varm og velkommen atmosfære. At det jeg formidler høres så ekte ut. At jeg leste tankene hennes og tilbød akkurat riktig hjelp og støtte. At de føler seg heldig. At timene er ukas høydepunkt! Det er jeg som skal takke. Helt oppriktig. De gode tilbakemeldingene gir meg ro, trygghet og selvtillit. Og ikke minst motivasjon og iver til å fortsette. Jeg lærer så mye av hver og én av dere. Vi skaper timene sammen, det mener jeg virkelig. Jeg håper at jeg kan beholde ektheten. Jeg vil aldri at det skal bli automatisert og tomme fraser.
Da jeg planla timene i sommer var jeg spent på hvordan høsten skulle bli. I kombinasjon med dagjobben min, ville det bli for mye? For det handler ikke bare om å holde torsdagskveldene ledig for å avholde timen. For meg er det markedsføring, admin med påmeldinger, planlegging av innhold fra uke til uke. Og ikke minst være påskrudd og i riktig modus fra forskerjobb til yogalærer. Et betydelig bytte i roller, vil jeg absolutt si. Det koster meg endel, men jeg er glad at det føles verdt det. Jeg trenger også den boblen på lik linje som deltakerne mine og det føles meningsfylt. Jeg tar med meg masse god energi derfra og drar hjem med en god følelse - hver uke!
Jeg er også veldig glad og takknemlig for denne bloggen. Det har blitt akkurat så fint som jeg håpet på, og enda litt til. Ønsket om å ha et sted som er ufiltrert, kun mitt eget og hvor jeg kan dele mine tanker og følelser rundt yogayrket. Det tillater meg til å gå mer i dybden enn det jeg anser som alminnelig SoMe-innhold. Pluss at jeg kan fjase med humor iblant. Det føles som meg selv - enkelt og autentisk. Så takk for at du er her, og leser dette.
Og så er det alltid noen ting som ikke blir helt som en hadde planlagt og håpet på. Slik er livet, og det er ingen unntak for min del. Jeg hadde 2 reiser med Viljareiser i kalenderen for høsten. En ukestur til Andalucia i Sør-Spania i september og tilbake til Senegal og Diannah Bolong til jul og nyttår. Ingen av turene blir gjennomført, dessverre. Selvsagt leit mtp arbeid lagt ned med planlegging og markedsføring, men reiselivsbransjen er uforutsigbar og jeg velger å ikke ta det så veldig personlig. Alt til sin tid, og kanskje får jeg sjansen igjen ved et senere tidspunkt.
I mellomtiden koser jeg meg med Myk Landing hver uke og andre gøyale prosjekter. Neste ut er Pustepause med Karin og Tove som arrangeres i Oslo søndag 11. oktober. En halv dag med rolig yoga. Ingen prestasjon eller noe som må gjøres. Hvis det frister, kan du lese mer om arrangementet her eller spør meg direkte.
