Hva er Mindful Yoga?

I en tidligere post, Min yogahistorie, fikk du hurtigversjonen av min yogahistorie. Reisen min har vært relativt kjapp sammenlignet med mange jeg møter som nærmest fikk yoga servert med morsmelka. Men desto mer har opplevelsen min vært sterk, intens, privat og transformerende. I kombinasjon med min sykehistorie og veien tilbake til livet, har yogaen spilt en viktig rolle til den jeg er i dag.

Da jeg november 2022 var ferdig med 120 timer utdannelse med Jonathan Weber og kjente en spirende yogalærer i magen, ble jeg tipset og videresendt av lærer Jonathan til Elise Jansen, som er en av veldig få som tilbyr grunnutdannelse innen Mindful yoga. Mindful yoga er kombinasjonen av mindfulness og yoga, begge med røtter over 2000 år tilbake. Mindfulness og yoga har som fellesnevnere at de skal styrke tilstedeværelse og ro i kropp og sinn. Sånn sett skal all yoga i teorien være mindful, men mange moderne varianter i dag er i hovedsak en fysisk treningsform. I denne utdanningen understrekes formålet i større grad enn bare å lære de fysiske posisjonene, noe jeg likte godt. Lærer Elise beskriver denne type yoga for "yoga for nervesystemet", altså at yogaen benyttes som metode for å oppnå ønsket effekt for nervesystemet. Veldig kort fortalt. 

I alle fall måtte jeg vente til september 2023 før det passet å hoppe ombord på årshjulet til utdanningen hennes. Utdanningen består av 5 moduler som totalt utgjør 200 timer:

• Mindful Restorative Basismodul - 50 timer
• Mindful Restorative Terapimodul - 50 timer 
• Mindful Yoga Bevegelsesmodul - 75 timer 
• Anatomimodul (online) - 20 timer 
• Mindful Yoga Retreat - 5 timer

I den første modulen, Mindful Restorative Basismodul, lærte vi teppebretting, øve på å ta imot støtte fra underlag og utstyr - mye utstyr! Vi lærte et grunnleggende utvalg av hvilende stillinger og hvordan du skal finne hvile i behagelige stillinger over lang tid. Dette gjør deg rustet til å kunne holde en klasse innen sjangeren Mindful Restorative yoga.

Et helt vanlig oppsett til en mild oppnedstilling. 

Se resultat på neste bilde.

Pakket inn og støttet etter alle kunstens regler. 

Viktig for å la kroppen hvile.

Klassisk skredderstilling kan støttes på flere måter.

I den påfølgende terapimodulen lærte vi mer teppebretting, flere hvilende stillinger og bruk av enda mer utstyr. I tillegg mer fokus på individuell tilpasning med vekt på terapeutisk bruk av yogaen. Hva trenger nervesystemet versus hva trenger kroppen? 

Støtte til hode og nakke er sentralt. Dette er en utrolig digg teppebrett.

Grundig innpakket kursdeltaker. 

Her brukes sandposer for ekstra tyngde og støtte. 

På nyåret 2024 var det en pause fra den fysiske undervisningen og da tok jeg online anatomimodul hos Yoga Medicine med Tiffany Cruikshank. Sjukt intense 20 timer - ikke la deg lure! Men veldig interessant, og jeg håper å ta kurset igjen når/hvis noe av kunnskapen har fått integrert seg.

Kursbevis fra Yoga Medicine!

På våren 2024 var det Mindful Bevegelsesmodul hvor vi lærte å sekvensiere dynamiske yogatimer rundt ulike temaer. Hvordan bygge opp timene på en god måte utfra intensjonen, hvilke elementer som bør inkluderes og hvordan en formidler instruksjoner. Modulen ble avsluttet med live eksamen med ekte deltakere i studioet Urban Retreats på Sagene.

Fra eksamen min i Mindful Bevegelse. Foto av sensor Elise.

Stolt lærer og lykkelig elev med diplomen fra bevegelsesmodulen.

Den aller siste modulen var å delta på en retreat med lærer Elise. Se, oppleve og lære hvordan alt vi hadde lært kunne gjøres i retreatform. Sommeren 2024 var jeg 5 dager på Nøsen som ble en nydelig tur og en deilig rosin-i-pølsa-måte å avslutte utdannelsen på.

På fjelltur for å nyte norsk naturlandskap på sitt beste.

Mye av det jeg allerede er god på - å slappe av og bare nyte livet. 

Her i hengekøye med god bok og utsikt.

Dagens visdomsord

Min beskjedne webshop

Etter min første tur til Senegal fant jeg ut at jeg hadde lyst å lage egne øyeputer. Med fargerikt stoff shoppet egenhendig i Afrika, personlig og fint! Jeg stappa ris og tørka lavendel i de. Det ble fort min greie, og jeg lagde ekstra og ga bort i gave. I tillegg har jeg hatt noen betalte oppdrag.

Jeg har alltid syntes at det har vært lett å hvile. Padde flatt i shavasana - jo lengre jo bedre. Og etter utdannelsene har jeg blitt glad i utstyr. Også der, jo mer jo bedre. Fordelene ved bruk av øyeputer er flere; det blir mørkt, det lukter godt, tyngden er behagelig og gir en følelse av trygghet ved å bli holdt. Mer vitenskapelig så vil trykk på benet rundt øynene aktivere "okular kranierefleks" som senker pulsen - altså avslappende. 

Som nyfrekst yogalærer kan en fort risikere overtenning og ta på seg for mye. Det er så mange gøye kurs og videreutdannelser som jeg gjerne skulle tatt. Og retreater å delta på. Det blir en øvelse i moderasjon, hard prioritering og selvkontroll. Man må rett og slett velge sine kamper i myldret. En ting jeg har bestemt meg for å fortsette med er å sy øyeputer. Det er akkurat innenfor det jeg håndterer på symaskin. Jeg har bestilt egne labels, fylt på med stoffer fra Senegal og føler det helt riktig å tilby hjemmelagde øyeputer til deltakere på mine workshops. Du får låne en og kjøpe etterpå hvis du liker den. I tillegg vil jeg tilby bestillinger på oppfordring. Pris og leveringstid vil variere, ta direkte kontakt.

Det "originale" stoffet fra 2020. Med SuperTove label.

En liten miks av afrikanske øyeputer og ensfargede grønne. 

Lyset lyver endel, de er mer flaskegrønn i farge, som den helt til høyre.

Alle putene blir litt ulike. Både mtp farge og stoff tilgjengelig. 

Men også hvor mye ris og lavendel de er fyllt med. Smaken er som baken...

SuperTove AS?

Jeg har alltid vært ganske ordentlig, til tross for at noen jeg kjenner godt garantert humrer inni seg. Da mener jeg ikke bagateller som at støvsugeren og 2 tørkestativ har blitt fast interiør i stua mi! Ordentlig på ting som skal og bør være ordentlig, okey? 

Da jeg skjønte at jeg kom til å generere både utgifter og inntekter på yogahobbyen min - yogajobbyen! *pauselatter* dukket det opp noen helt nye tanker. Tankedebut, om du vil. Jeg må ha et regnskap. Fader heller. Erfaringen min innen økonomi endte med Økonomi/EDB første året av videregående. Kombinert bedriftsøkonomi og touchmetode. Ønsk meg lykke til. 

Men så er vi gudskjelov så heldig at lever i en digital gullalder og det bokstavelig talt fins apper for alt. Det fins jo allerede et rikt utvalg av bedrifter som vil holde styr på økonomien min. Jeg hoppet i det: registrerte meg i Brønnøysundregisteret, lærte at Enkeltpersonforetak har blitt kjønnsnøytralt siden sist jeg hilste på dette konseptet, og valgte etter noen stødige tips Fiken (hasjtag ingen spons). 

Nå er jeg i det små i gang med å registrere inntekter jeg får av deltakere på mine workshops og lære meg  alle bedriftsrelevante utgifter jeg kan sette på businessen. Jeg har blitt en pitte liten bedrift med ulike avdelinger. Det er jeg sannelig stolt av! Håper bare at økonomi-, markedsføring- og den faglig kreative avdelingen får til samarbeidet slik at jeg slipper å hyre HR.

Min yogahistorie

Alle har sin historie om hvordan de fant yoga. Eller hvordan yogaen fant de, alt ettersom. For meg startet det i det små, som en fin og skånsom treningsform. Brått fortalte ei venninne at hun skulle på yogaretreat til Senegal på nyåret 2020. Timingen var perfekt, jeg hadde vært delvis arbeidsufør i mange år og jeg tenkte det var en fin ting å gjøre for seg selv. Jeg meldte meg inn i HiYoga og preppet til turen med ulike klasser. Turen til Senegal forandret noe i meg. De enkle kårene i bushen av Afrika, nærheten til naturen, samhold med andre som gjorde at jeg kom nærmere mitt autentiske jeg. Deilig fysisk yoga til soloppgang som styrket, vekket og balanserte kroppen. Og aller mest den rolige meditative yogaen som vekket til liv noe helt nytt i meg - yogaen for sinnet, følelsene og nervesystemet.

Ett av mine favorittbilder fra Senegalturen. 

Kilometervis med usjenert strand. Helt for oss selv.

Da jeg kom hjem var covid på trappene og ingenting ble lov lenger. Ikke engang trening på HiYoga. Jeg sturet for meg selv, klarte ikke å etablere egenpraksis. Da det såvidt åpnet seg litt igjen høsten 2021 deltok jeg på en workshop med Jonathan Weber om Mindfulness og Mindful Yoga. Det traff meg - både faget og retningen innen yoga, men også hans måte å formidle dette på. Jeg meldte meg på hans 120 timers lærerutdanning i 2022. Utelukkende for min egen del, jeg ville bare drive med yoga. Men så, på aller siste samlingshelg skulle vi øve oss på hverandre med egne programmer. Opplevelsen ble så innmari sterk og positiv for meg at jeg var nærmest i sjokk. Jeg hadde virkelig ikke forutsett at å veilede andre kunne gi så mye tilbake til meg som instruktør! Det føltes varmt, personlig, intimt og meningsfylt. Hva nå? Skulle jeg gjøre noe med dette videre? 

Fra Mindful teacher training med Jonathan - 

retreat på Dharma Mountain

Ja, jeg gjorde heldigvis det. August 2024 var jeg ferdig med grunnutdannelsen i Mindful Yoga hos Elise Jansen. Mer om det i en senere post.

Hva jeg har lært på min vei? At yoga er så mye mer enn det folk flest tror - meg selv inkludert. Yoga handler ikke om å stå på hodet eller brette seg selv i 2 som en Cirque du soleil akrobat, slik sosiale medier gjerne fremstiller det. At det handler om noe dypere og viktigere. Om å ha og bruke verktøy for å roe ned kropp og sinn. Å bevege pust og kropp unisont. På hvilken måte du gjør det er ikke så viktig. Sånn sett skal og bør all yoga være Mindful, altså å være tilstede i øyeblikket i din praksis. Og er du ikke helt der så er du uansett hjertelig velkommen fordi man aldri blir utlært. En raus verden jeg er blitt glad i.

Stille Dager på Finnskogtoppen

Jeg har gjennom min reise innen yogaverden prøvd ulike sjangere av yoga. Noe virker litt rart, noe for fysisk krevende og andre ganger kan det være at kjemi med instruktør bare ikke passer. I tillegg skjer livet parallelt og en finner etter hvert sin måte og stil som passer en. Når veien spisses til opplever jeg å møte fine mennesker som blir mer og mer lik en selv. Merkbart finner en hjem i selskap med folk som påvirker en og setter i gang tankerekker og utfordrer en på en positiv måte. Som i fjor sommer, da jeg var på Nøsen en kort uke og ble spurt om jeg noen ganger hadde vært på Stille Retreat. Nei, det hadde jeg jo ikke, men svarte at jeg skjønte godt hvorfor hun spurte. For det passer meg - på en måte. Jeg sjekket litt rundt, og fant ut at det gjorde meg nysgjerrig. Men tør jeg ta steget? 

Så åpenbarte det seg en mulighet. Finnskogtoppen skulle arrangere Stille Dager - en slags introduksjon til å være stille sammen. Ikke så strenge rammer. Luftig og fint program over 3 dager. De som er hardcore innenfor sjangeren gjør dette i 7 eller 10 dager. La oss prøve litt først, tenkte jeg. 

Nå er det 4 dager siden jeg kom ut av min stille boble. Inntrykkene har fått satt seg. Og det var overraskende fint, lett og bare deilig å skru av omverden og vende oppmerksomheten innover. Ble det rart å være sammen i gruppe uten å snakke? Nei faktisk ikke. Det føltes befriende å ikke forholde seg til andre. Ikke trenge å ta noe sosialt ansvar men stole på min indre stemme og kompass til å gjøre det som føltes riktig for meg - og bare meg.

Jeg opplevde også at jeg allerede kjenner meg selv ganske godt. Og det er en lettelse i seg selv. Jeg er og blir et matvrak og forspiste meg i 3 x daglig på buffet! Ingen store overraskelser, bare deilig marinering i eget selskap, pluss Jo Nesbø :)

Det var ikke ofte jeg hadde med meg telefon/kamera. Men snek meg likevel til å knipse noen blinkskudd fra dagene. 

Stille gåtur i Finnskogen - en nydelig fin formiddag. I glatt terreng.

Pausene ble et slags skogsbad. Kjenn naturen.

Instruktør Silje på en gammel husmannsplass midt uti skogen.

Men mesteparten av tiden ble tilbrakt slik. 

Med ulltøfler, deilig sjal i fanget og bok.

Blåser liv i bloggen - i ny yogatights!

Hei! Nå er det lenge siden jeg har blogget. Foruten årskavalkader som jeg samler gjennom året og poster ved nyttår, så har det vært stillstand. Men så har jeg hatt en stahet i meg - ikke F om jeg skulle bli en sånn medvindsblogger som bare forsvinner etter få år når det gikk av moten. Usikker på om noen av mine veldig få lesere har savnet oppdateringer herfra, men jeg registrerer uansett at jeg har holdt koken i snart 20 år! Ikke verst. 

Men så dukker anledningen brått opp. Jeg har blitt yogalærer og tenkte dette ville være en fin og uformell plattform. Så planen er å beholde bloggen. Dele smått og stort gjennom mine øyne som fersk yogalærer. I tillegg blir det mindre ønskelister og mer nyttig info (håper jeg da) rundt temaet yoga fremover. Derfor blir jeg å putle litt med layout og tilpasse siden, samtidig som jeg vil skrive mer aktivt igjen. Håper du vil følge med her fremover.