5-dagers MBSR stilleretreat på Nøsen

Med årene har ferie for meg blitt nærmest ensbetydende med å reise på yogaretreats. Det er en ypperlig måte å koble fra mitt daglige virke, ta ekstra godt vare på seg selv, reflektere over livets tilstand og lade batteriene. Typen retreats har også spisset seg mer i takt med min personlige utvikling og valg innen yogafeltet. 

Ett av de aller første blogginnleggene tidligere i vår omhandlet min første stilleretreat på Finnskogtoppen, og det ga mersmak. Min kjære yogalærer og venninne Elise Jansen arrangerer jevnlig retreats, denne gangen MBSR stilleretreat på Nøsen. MBSR er kort for Mindfulness Based Stress Reduction, og er et velrennomert program utviklet som et alternativ til behandling av smertepasienter. Med blodferske inntrykk fra turen, her er mitt reisebrev fra 5 dager i stillhet.

Nøsen yoga og fjellhotell ligger vakkert og øde på fjellet, ca mellom Valdres og Hemsedal. Jeg bor alltid alene på tur for å sikre space når jeg trenger det. Denne gangen var jeg heldig og fikk dele denne flotte hytta med kun 2 andre deltakere. Den lå helt usjenert inntil skogen og her bader den og damene i kveldsola.

Dagene bestod av følgende program: 

• Morgenmeditasjon: sittende/gående/sittende, etterfulgt av rolig yoga bevegelse.
• Frokost. Havregrøt med digg tilbehør. Ferskt surdeigsbrød med pålegg.
• Meditasjon: sittende/gående/sittende
• Dagens refleksjonsoppgave. Fine tekster og dikt støttet temaet. 
• Lunsj. Varme og kalde retter i skjønn forening. Et paradis for et matvrak!
• Naturvandring og/eller valgfri egenpraksis.
• Meditasjon: sittende/gående/sittende, etterfulgt av valgfri deling. Dette deltok jeg ikke på.
• Middag. Mer fråtsing. Mindful fråtsing.
• Restorative yoga

Jeg pakker alltid for mye til retreats fordi jeg aldri vet hva jeg ønsker å bruke av klær og stasj. Så jeg pakker med alt jeg eier (nesten) og lar impulsene velge. Dette bildet viser stasjet som ble faste smykker under turen. De representerer gode mennesker jeg har i livet mitt. TOVEsmykket har mitt kjære fadderbarn lagd til meg. Det andre armbåndet står det "Her og nå" på, en gave fra venninne Cathrine ved det første yogaeventet jeg hadde i vinter. Ser du hvordan de matcher hverandre i oransj? Ringene er "bestisringene" til meg og Nina som vi kjøpte like på tur. Alle disse ble en varm klem og påminnelse om hvor takknemlig jeg er.

Turen var mobilfri, og jeg nøt friheten av en telefon i flymodus 5 døgn. Men den var med som vekkerklokke og kamera. Diskret snek jeg meg til å ta noen bilder. For hva ville et blogginnlegg vært uten noen bilder? Været var vekslende, men vi nordmenn glemmer og tilgir alt når sola er fremme. Her sitter en deltaker og reflekterer over dagen i en vakker solnedgang utenfor hotellet. Norge altså. Fjellufta, de raske værskiftene og faunaen minner meg om hjemme i Tromsø. Krystallklar og crisp luft. Og de samme blomstene trivdes på fjellet som i Nord-Norge. Det vekket endel fine barndomsminner.

Mine faste følgesvenner i shala 2 var mitt nydelige sjal, som jeg kjøpte på årets Yogafestival. Brukes som både sjal, teppe og sitteunderlag. Hjemmelagd øyepute med stoff fra Senegal. Mitt første og aller beste malasmykke som jeg har fått i gave og er veldig glad i. Og det hele er dandert oppå min splitter nye ullmatte - superdigg! Gående meditasjon oppå denne var en drøm for føttene!

Det ble også endel egentid, og jeg rakk å kjede meg når de vanlige distraksjonene (les: mobilen) ikke er et valg. Et mål i seg selv i en ferie, eller hva? Jeg har et vondt kne som gjorde at jeg ikke ble med på fjellturer. Da tydde jeg gjerne til godstol i hytta, lakris og myntete og strikking.

Og når sola stakk frem, ble det selfie i den beste singleten! Denne turen ble en ordentlig egotripp, og jeg måtte bruke all min godhhet på meg selv. Det er sannsynligvis altfor sjøldiggete å påstå at jeg trenger å bli mer ego fordi livet i stor grad har bestått av å gjøre alle andre fornøyde. Men nå er det sagt, og det var og er overraskende digg å være helt taus og kun tenke på seg selv og egne behov.

Gående meditasjon i fjellheimen utgikk for min del. Men jeg ruslet så sakte det var mulig ned til vannet og badet den siste dagen. Her gisper du enten av litt for kaldt badevann eller i alle fall av utsikten fra badeplassen.

Det jeg sitter igjen med etter hjemkomsten er at jeg virkelig trenger disse boblene for å tilbakestille til fabrikkinnstillinger, på et vis. Å komme ut av ubevisste mønster i hverdagen som ikke er bra i lengden. Som tar meg bort fra hodet tilbake til kroppen og pusten. Jeg liker ikke meditasjon så godt fordi spenninger og bortdovnede bein i sittestillinger påvirker hele konsentrasjonen min etter relativt kort tid. Jeg lagde meg en skikkelig utstyrstung men behagelig hybel hvor jeg kunne sitte relativt bra. Og mot slutten av oppholdet satt jeg pris på meditasjon - faktisk. 

Å spise alle måltider i fred og ro fremfor å ta sosialt ansvar var befriende. Og valget om å ikke delta på deling på ettermiddagen der stillheten ble brutt, var helt riktig for meg. Jeg var ikke interessert i å måtte ta inn alle andres perspektiver eller problemer. All in egouke - helt nydelig.

Ikke for nær

Når livet og kjærligheten møtes i diktform.

Blir du med til Senegal?

Jeg har tidligere skrevet at jeg oppdaget yoga i Senegal. Eller rettere sagt, da yoga gikk fra å være en treningsform til noe dypere som jeg tok med meg i livet. Det var i starten av 2020 og jeg deltok på min første yogagruppetur. Timingen var god - jeg arbeidet delvis og jobbet meg tilbake fra utbrenthet. Det føltes riktig å prioritere meg selv. Lite visste jeg da at det skulle bli startskuddet for yogalærerutdannelse! 

Etter turen i 2020 stoppet alt opp med pandemi som partybrems. I flere år har jeg gått og ventet på å få reise tilbake. Tok litt utdanning imens da, hehe. Og så var jeg tilbake på en romjuls- og nyttårstur sist vinter i regi av Viljareiser. Bildene mine på bloggen ble forresten tatt der. Det ble en annerledes gruppetur for meg, både fordi min egen yogareise hadde tatt fart i mellomtiden. Men også fordi jeg innså at dette bare MÅ jeg fortsette med. Jeg kjente så sterkt at dette stedet var jeg ikke på noen måte ferdig med.

Så skjedde det noe helt fantastisk! Midtveis i oppholdet ble jeg spurt om å reise tilbake dit som instruktør og gruppeleder. Du vet, når du bare såvidt har turt å tenke en tanke for deg selv. At det kunne vært en drøm, men likevel så fjernt. Og så kommer noen deg i forkjøpet og tenker at det passer for deg! Det ble en eksplosjon av følelser. Glad, stolt, ydmyk, sjenert, usikker - ja helt overveldende! Men når tanken hadde satt seg litt, ble svaret ganske åpenbart. JA. Det var jo dette jeg ville.

Og nå skjer det - reisen til Senegal og Diannah Bolong er nå publisert og påmeldingen er åpnet. Vil du bli med meg til Senegal i romjula? Lenke til info og påmelding.

Lunlo Yoga

Under utdannelsen i Mindful Yoga ble jeg kjent med mange fine damer, og noen har jeg vært så heldig å fått beholde i livet mitt. Det er ikke så ofte man finner gode og nære venner i voksen alder. Men desto finere og verdifullt, syns jeg. Når en spisser interessen innen en spesifikk type yoga møter jeg flere likesinnede, som ikke er så rart. Jeg liker også min egen teori om at vi ikke nødvendigvis er så like som personer, men at vi møttes fordi man hadde samme behovet på samme tid. Dermed vokser man tettere gjennom utdanningsløpet hvor man deler mye, blir kjent på en annerledes måte, lærer de samme tingene, og formes sakte men sikkert i felles støpeform.

Etter endt utdannelse begynner virkelig jobben med å skulle finne sin måte å undervise på. Det tar litt tid mens ting skal modnes og kjennes på før en tar steget. For ikke å snakke om alt dette med markedsføring, sosiale medier og synlighet! Derfor syns jeg det er så viktig at vi kollegaer kan hjelpe og støtte hverandre fremfor å tenke at vi er konkurrenter. Ja tilogmed fremsnakke og anbefale hverandre og det man prøver å få til! Jeg tenker nemlig at det er plass til oss alle. Og sammen blir vi sterkere og bedre.

Tidligere i uka reiste jeg og medstudent Nina til Heggedal for å delta på timene til medstudent Karin. Hun har faste timer på mandager hos Sparkling Spa i Heggedal. Mindful Yoga kl 1730 og Restorative Yoga kl 1900. Karin har et lunt og godt lynne og en myk stemme som gjør deg rolig og trygg. Hun underviser på en raus, varm og kunnskapsrik måte. Her blir du godt ivaretatt, akkurat slik du er! Hvis du bor i nærheten så anbefaler jeg disse timene varmt! Du kan følge henne på Lunlo Yoga.

Flotte yogalærer Karin tar deg varmt imot.

Shalaen er intim og koselig og har alt du trenger av utstyr.

3 yogalærere som heier på hverandre!

Avslappet og lykkelige etter dobbeltime i Mindful Yoga.

Når du er sliten, det nærmer seg ferie og du trenger en påminnelse...

Hvile

Jeg har aldri vært noe særlig racer på lesing. Det tok meg lang tid før jeg behersket å lese som liten og dermed ble ikke skjønnlitteratur forbundet med noe lystbetont - noe jeg har vært lei meg for. Hva med faglitteratur under biologistudiet? Grøss og gru. Store tunge mursteiner av noen lærebøker på engelsk om biokjemi, fysiologi og alskens! Det er et under at jeg ble ferdig, helt ærlig! Jeg leser litt iblant men aldri noe som er veldig tungfordøyelig.

Under Mindful yogautdannelsen møtte jeg Siw som kom innom og snakket om bøkene sine. Ånei, tenkte jeg først. Jeg hadde mer enn nok bøker, også innen yogafaget, som bare ligger der som stille vitner til min dårlige samvittighet fordi de var pensum på kurs jeg har fullført for lengst. Men så lot jeg meg friste likevel, og det er jeg så glad for. Hvile er en helt nydelig bok om et viktig tema. Den er humoristisk, vitenskapelig og lettlest på samme tid. Trenger du sommerferielektyre - er dette min anbefaling.

Hva er en yogi for deg?

Hva er en yogi for deg? Eller en som driver med yoga, om du ikke er fullintegrert i terminologien. *tenkepause* Det finnes vel strengt tatt ikke noe fasitsvar, selv om jeg har mine mistanker om hvor tankene dine tar veien nå.

Jeg skal helt ærlig innrømme at jeg har hatt endel fordommer. Noen berettiget etter min målestokk og på mange måter verdier jeg for alltid vil være motstander av. Andre ting har endret seg og jeg har nok også endret meg når jeg kommer nærmere et nytt miljø.

Så hvorfor kaste stein i glasshus? Fordi jeg syns det er mange fine ting som blir glemt og bortgjemt i det store bildet. Det er veldig mange fine verdier hos yogis. De drukner kanskje i fordommene hvis en ikke har som formål å møte forskjeller med åpenhet og nysgjerrighet. Så et fortjent stikk i begge retninger. Men aller mest har jeg et behov for å stå frem og vise at en yogi kan være så mangt og mye mer variert enn folk flest legger merke til. Det kan være en kjøttetende kaffedrikkende tjukkas som bare vil gjøre en forskjell for andre! Som drikker boblevin til hun stuper i godt lag, er fortsatt mer rasjonelt tenkende enn i kontakt med egne følelser, og mener oppriktig at vi trenger vaksiner og medisiner. 

Dessuten har tiden forandret seg kraftig på kort tid. Yoga har blitt mainstream og "alle" gjør det. Det blir vanskeligere å definere en yogi - og bra er det! Jeg har aldri hatt noe drøm eller visjon om å bli yogalærer. Helt til jeg fant "min" yoga som passet meg. De jeg har møtt på min vei, særlig i de siste årene med roligere terapeutiske versjoner innen yoga, er helt vanlige folk som gjerne har møtt på noen humper i livet. De søker egne verktøy og oppdager etter hvert gleden av å dele dette med andre - veldig likt min egen historie. Helt vanlige folk, som deg og meg. Ihvertfall nesten :)

AI og jeg lagde et bilde av hvordan jeg har tenkt at en klassisk yogi ser ut.