Jobbintervju del 1

Og jeg som trodde at fjærene skulle få tid til å legge seg etter den milde, men likevel reelle, panikken som slo inn da jeg forrige onsdag sendte avgårde 2 jobbsøknader til Bergen og Stavanger. Alle vantro henvendelser fra venner, familie og kolleager i retning "jammen, vil du flytte dit da?" Men neida, så snilt skal visst ikke livet være, ikke for Tove. For i dag ble jeg oppringt og innkalt til intervju hos Skretting i Stavanger, en av de store forfirmaene for fiskerinæringa i landet. Hvis du hadde spurt meg for 2 år siden ville jeg svart at jeg ville valgt å jobbe forskningsrettet hos forprodusentene. Det er nettopp det stillingen inneholder. Og så sitter jeg her da, med en nyvunnen skrekkblanda fryd med tanke på at flybilletten er bestilt og jeg skal en kjappis til Stavanger om ei uke. Jovisst, jeg tror jeg har lyst på en slik type jobb. For å sette dette litt i perspektiv; hvis denne jobben hadde vært i Oslo, så ville jeg allerede vært av alle mulige slags hengsler og ville virkelig "solgt meg selv" (tolk den som du vil) for å sikre meg jobben. Nå tenker du sikkert, "men guuud få ut fingern og gjør dette da kvinne!!" Jeg vet at å flytte på meg før jeg blir for inngrodd i denne byen kun er sunt og vel og bra og alt det der. Jeg har bare blitt så sinnsykt gla i livet mitt her i Oslo, og kvalmen her blitt enda litt sterkere bare siden jeg var på toppen av dette innlegget...