Stemmen er det viktigste du har som en sanger. Det er liksom instrumentet ditt. I tillegg må du inneha en rekke andre viktige komplimenterende egenskaper før du kan kalle deg en god korist. Når du går med kronisk halsvondt er det sannelig ikke like lett å prestere. Heldigvis er det ikke alltid en trenger det heller – når andre korister står for sangen og underholdninga. Denne helga har jeg vært på 2 korkonserter:
Norges Korforbund Oslo-Akershus samlet 71 korister fra 30 ulike kor til et stort prosjektkor med tittelen: En hyllest til Simon and Garfunkel. Diandre var stødig representert. Cosmopolite ble fyllt til randen av korentusiaster, hvor jeg var med å trekke snittalderen kraftig ned. Ikke helt i min gate, det var nok gøyere å være korist enn publikum. 
Søndag inviterte Cor Mio, Nordlændingers Forenings Kor og Nordisk Kor til felles konsert i Ljan kirke. En liten sjarmerende steinkirke midt i skogen. Kaotisk kakesalg i pausen og vonde kirkebenker hører med. Men det var verdt turen - for noen flotte kor! Cor Mio leverte hvertfall en kjempebra rekrutteringsannonse, og jeg håper på happy ending... 
No comments:
Post a Comment