
Byen som har blitt min med årene. Den fine byen som har gitt meg så mye gleder. Og folkene som fyller byen og bidrar til alt det fine. De siste døgnene har byen imidlertid blitt skadeskutt, både fysisk og psykisk. Det var en spøkelsesby som møtte en i helga. Menneskene er en skygge av seg selv, stemninga er trykkende og ekkel. Vanlige funksjoner blir satt på hold. Både av sikkerhet og av respekt. Men så hjelper vi alle sammen byen vår tilbake. Vi plastrer sår med blomster, lys, medfølelse, felleskap. Vi samles i sentrum for å vise at vi står sammen - uansett. På vei hjem gikk jeg forbi massevis av roser som var plassert rundt overalt. Det rører, og det gjør meg stolt av å være Osloborger. Vi skal ta byen vår tilbake - sammen.
Fint sagt, Tove! Vi plastrer sår med blomster, lys, medfølelse og fellesskap <3
ReplyDeleteTakk :)
ReplyDelete