Det gikk ikke min vei.
JA til OL og blå regjering. I'm blue... og ikke på en bra måte.
Jeg er ikke av de aller mest ihugga politisk sett. Jeg vet veldig godt hvor jeg står, og riktignok har jeg vist mitt standpunkt på facebook. Men jeg må si at mye av reaksjonene som florerer der nå er lavmål. Det er vanskelig å holde seg unna, lese de mange opphetede diskusjonene og la seg provosere. Jeg prøver å holde meg rolig, og velger heller å gråte i stillhet - her på min egen blogg.
Det er ingen mimikk - jeg er oppriktig bekymret for hvordan retning landet vårt kan bli styrt i. Jeg er ikke så vågal og tenker "la de prøve seg". Mye av den borgerlige politikken skremmer meg. Selv om jeg håper det går bra, for det gjør jeg virkelig, så stikker det en uro i magen. Mitt sosialistiske hjerte blør...
No comments:
Post a Comment