Jeg liker bussen. Den røde miljøvennlige. Den tar meg hjem - faktisk ikke mange meterne fra døra. Etter at jeg begynte å busse til jobb for 2 år siden, har jeg flere ganger delt mine tanker rundt pendling. Det er overdose egentid på buss, og tankene blir dertil mange.
En kommer ikke utenom at det fins egne regler blant de som reiser samme strekning hver dag - i mange år. Jeg vet for eksempel at det finnes uskrevne regler på at enkelte seter på regiontog er øremerket de som skal reise lengst. Jeg skal ikke langt, men foreløpig innebærer reisen min ett bytte fra buss til enten ny buss eller trikk.
En tanke som har ulmet og blitt mer og mer sann med tiden, er at det begynner å bli segregeringer på bussene. I starten tenkte jeg det var tilfeldig. Men så begynner du å legge merke til det. Og det er ikke til å ta feil av - utlendinger klumper seg sammen bakerst i bussene. Dette får nordmenn til å klumpe seg sammen i motsatt ende av bussen. Ubevisst sikkert - men like reelt. Faktisk har jeg sett at bussen har vært rimelig full, men det står en 4-seters gruppe bak i bussen helt tom. Har noen tissa eller spydd der, hva er grunnen til at ingen sitter der? Fordi det var for få utenlandske til å fylle opp plassen der? Uansett grunn - det er helt tragisk. Det får meg til å tenke på en viss kjent amerikansk dame som nekta å flytte seg fra "den hvite bussen". Skal vi virkelig få et slikt samfunn?
Og ja - jeg satte meg alene på 4-setersen.
No comments:
Post a Comment