Jeg har gjennom min reise innen yogaverden prøvd ulike sjangere av yoga. Noe virker litt rart, noe for fysisk krevende og andre ganger kan det være at kjemi med instruktør bare ikke passer. I tillegg skjer livet parallelt og en finner etter hvert sin måte og stil som passer en. Når veien spisses til opplever jeg å møte fine mennesker som blir mer og mer lik en selv. Merkbart finner en hjem i selskap med folk som påvirker en og setter i gang tankerekker og utfordrer en på en positiv måte. Som i fjor sommer, da jeg var på Nøsen en kort uke og ble spurt om jeg noen ganger hadde vært på Stille Retreat. Nei, det hadde jeg jo ikke, men svarte at jeg skjønte godt hvorfor hun spurte. For det passer meg - på en måte. Jeg sjekket litt rundt, og fant ut at det gjorde meg nysgjerrig. Men tør jeg ta steget?
Så åpenbarte det seg en mulighet. Finnskogtoppen skulle arrangere Stille Dager - en slags introduksjon til å være stille sammen. Ikke så strenge rammer. Luftig og fint program over 3 dager. De som er hardcore innenfor sjangeren gjør dette i 7 eller 10 dager. La oss prøve litt først, tenkte jeg.
Nå er det 4 dager siden jeg kom ut av min stille boble. Inntrykkene har fått satt seg. Og det var overraskende fint, lett og bare deilig å skru av omverden og vende oppmerksomheten innover. Ble det rart å være sammen i gruppe uten å snakke? Nei faktisk ikke. Det føltes befriende å ikke forholde seg til andre. Ikke trenge å ta noe sosialt ansvar men stole på min indre stemme og kompass til å gjøre det som føltes riktig for meg - og bare meg.
Jeg opplevde også at jeg allerede kjenner meg selv ganske godt. Og det er en lettelse i seg selv. Jeg er og blir et matvrak og forspiste meg i 3 x daglig på buffet! Ingen store overraskelser, bare deilig marinering i eget selskap, pluss Jo Nesbø :)
Det var ikke ofte jeg hadde med meg telefon/kamera. Men snek meg likevel til å knipse noen blinkskudd fra dagene.
No comments:
Post a Comment