Reisen og jobben min på turen til Senegal og Diannah Bolong var todelt - jeg skulle være reiseleder og passe på at alle hadde det bra. Og jeg skulle lede yoga daglig. Reiselederjobben var helt ny for meg, og rollen som var mest utenfor komfortsonen og vanskeligst å forberede seg til. Men jeg fikk med meg en helt super gruppe damer som gjorde jobben min lett. Det er jeg så letta og glad for. Takk damer.
Så hvordan gikk det med yogaen? Jeg var heldig som hadde vært der før, praktisert i sanden og kjent på hva som ville fungere og ikke. For på Diannah Bolong praktiserer vi på stranda! Hvor ekte og eksotisk er ikke det? Her følger et lite fotoalbum og beretning om yogakurset :)
Kun 3 minutters gange fra campen ligger denne fantastiske shalaen på en liten høyde på stranden. Etter siste regntid måtte den bygges opp igjen, til en enda bedre versjon enn i fjor.
Programmet la opp til yoga 1 gang om dagen. Yogaen tilpasset seg programmet til turen for øvrig. På rolige dager startet vi med Mindful bevegelse på morgenen når temperaturen var sval og krisp. Dager med utflukter på formiddagen landet vi med roligere yin og/eller restorative på ettermiddagen. Vi startet hver dag med en innsjekk hvis en ønsket å dele hvordan en hadde det med gruppen. Og deretter lagde vi en liste over ting vi var takknemlig for. 3 nye ting som en kjente seg ekstra takknemlig for - akkurat i øyeblikket. Til lengre kroppskanninger og avspenning tilbød jeg en dæsj eterisk olje som en kunne gni i hendene, snuse på og kanskje kjenne effektene til. Utvannet olje på sprayflaske for en dusj av godlukt funket ikke ute, hvis du var i tvil! Hehe. Hvis tid så trykket jeg litt på skuldre og nakker. Og så leste jeg dikt noen dager. Til ettertanke og refleksjon. Tilbakemeldingene på dette var gode.
Jeg hadde en perm med meg med ferdige kroppskann, dikt og forslag til øvelser. Jeg planla timene underveis i oppholdet fordi jeg ønsket å lytte og føle på gruppen, og ikke minst meg selv, om hva behovet skulle bli fra dag til dag. Det ble endel fokus på hofter og skuldre/nakke som jeg tror passet de fleste. Ikke alle deltakerne var øvet i yoga, men jeg håper at de hadde utbytte av det likevel. Når du aldri har gjort yoga før men likevel dukker opp hver dag, så konkluderer jeg med at du ønsket det og ikke deltok av plikt.
En kanadisk journalist var på besøk for å skrive om velvære og helse i Sør-Senegal for en avis i Montreal. Jeg ble for første gang intervjuet på proft vis! Hun var med på første yogatime mens mannen hennes lusket rundt i buskene og knipset noen bilder.
1. nyttårsdag fikk jeg med meg soloppgangen fra shalaen. Magisk og fredfullt. Hører med at den fredfulle følelsen brått ble byttet ut med usikkerhet og elendig selvtillit da ingen dukket opp til årets første yogatime! Jeg trodde vi skulle møtes i shalaen mens alle andre trodde vi skulle møtes og gå samlet fra restauranten. Da fikk jeg jobbet med meg selv, haha! Slukøret pakket jeg sakene mine og returnerte og tenkte "jaja, dette må jeg også tåle. De feiret vel nyttårsaften så lenge at alle prioriterte å sove". Og der sitter gjengen og var smått bekymret for hvor jeg var! Det ble yoga den morgenen, bare litte granne forsinka!
Her ligger gjengen i en restorative bryståpner, en slags versjon av fisken. Med ulike kropper, veldig begrenset med utstyr og ruglete sandunderlag ble det ikke helt prinsesse på erten yoga, men noe som ble greit nok håper jeg :)

På ettermiddagstimene ble det om å gjøre unngå å bli liggende i den varme sola. Da komprimerte vi shalaen til skyggesiden så godt det lot seg gjøre. Mens noen luringer fikk sneket til seg ekstra soltimer også under hvilende yin og restorativ.

Photoshoot på stranden ved solnedgang. Klisje? Ja veldig. Neste gang prøver jeg storken fra Karatekid.
Foto av Anne Espeland, redigert av meg.
Og ja, opplevelsen er minst like idyllisk og magisk som det ser ut på bildene. Sorry, not sorry ;)
Takk for tilstedeværelsen, gode tilbakemeldinger og nydelig praksis sammen, damer.
Namaste.








No comments:
Post a Comment