Hva er yoga for deg?
Da jeg for første gang begynte å trene (ja trene) yoga kjente jeg på konkurranseinstinktet på matta, at jeg ble bedømt og sammenlignet. Merka at kroppen min ikke var bygd for alle yogastillinger, som igjen førte til følelse av skam og utilstrekkelighet. Ikke fordi noen bevisst ga meg grunn til å kjenne på det, men pga en iboende følelse av usikkerhet jeg garantert ikke er alene om.
Men så endret noe seg. Jeg fant min retning innen yoga. Fant mine trygge, inkluderende og rause lærere og medstudenter som kunne fortelle en helt annen sannhet enn det jeg hadde fortalt meg selv. Hva yoga var lagd for og vokste meg trygg i kunnskapen om hva som var viktig for å være en god lærer. Og som jeg har all grunn til å tro på at jeg er! Men likevel skal jeg innrømme at jeg fortsatt bærer på følelsen av å ikke helt passe inn. Når fremmede antar at jeg er yogalærer basert på energien min og hvordan jeg ter meg så ler jeg høyt og ber de slutte å tulle. Jeg fremstår jo ikke som en yogi?
Yogamiljøet er både sin egen beste venn og verste fiende på mange måter. Glossy bilder av fancy stillinger i sosiale medier som imponerer. Men som en konsekvens blir det heller ikke vanskelig å skjønne hvordan yoga får sitt omdømme. Og ikke minst hvem det passer til. Og det påvirker alle, inkludert meg selv. Har jeg stram nok rumpe til å være yogalærer? Her mener jeg sterkt at alle involverte har et ansvar.
Hvordan skal man promotere yoga riktig som en personlig og introvert praksis. Og spesielt de rolige terapeutiske yogatypene som ikke er like fotogene? De som ikke har et like tydelig og visuelt budskap?
For hva handler yoga om, da? Lang historie kort - her er svaret:
No comments:
Post a Comment